Portsmouth FC ble grunnlagt i 1898 og holder til i sørkystbyen Portsmouth. Klubbens (og byens) kallenavn er Pompey.  

AV: JOAKIM ELLINGSEN

Fratton Park er klubbens hjemmebane. Her har Pompey holdt til siden starten i 1898.

Verdt å vite om Portsmouth Football Club

Grunnlagt: 5. april 1898

Nåværende divisjon: League One (3. nivå) 2023/24

Formann: Michael Eisner (bildet)

Ligamester: 1949, 1950

FA-cup-vinner: 1939, 2008

EFL Trophy-vinner: 2019

Premier League: Beste plassering i Premier League er 8. plass i 2007/08-sesongen. Klubben var i Premier League fra 2003/04-sesongen til og med 2009/10-sesongen.

Klengenavn: Pompey. Klubben blir også kalt «The Blues» (dog lite brukt), mens fansen kalles Blue Army.

Bane: Fratton Park (kapasitet: 20.899)

Pompeys tilskuerrekord er 51.385. Det skjedde 26. februar 1949 i en FA-cup kamp mot Derby County (6. runde). Pompey vant kampen 2-1, etter at Ike Clarke hadde scoret begge målene. Bildet til høyre er fra denne kampen.

Adresse: Fratton Park, Frogmore Road, Portsmouth, PO4 8RA, ENGLAND

Telefon: 023 9273 1204,  0844 847 1898 (billettkontor). Husk 0044 om du ringer fra utlandet. da må du også ta bort den første nullen i telefonnummeret over.

Webside: www.portsmouthfc.co.uk

Drakt: Blå trøye, hvite bukser, røde strømper. Denne nettsiden viser en oversikt over hvordan Pompeys drakter har sett ut siden starten i 1898: Historical kits

Flest landskamper: Jimmy Dickinson 48 (England), bildet til høyre

Flest ligakamper: Jimmy Dickinson 764 (1946-65)

Flest ligamål totalt: Peter Harris 194 (1946-1960) – 211 mål inkludert cupkamper.

Flest ligamål i én sesong: Guy Whittingham 42 (1992/93)

Flest Premier League-mål: Yakubu 28 (2003-05)

Største kjøp: Peter Crouch, juli 2008: 11 millioner pund (9 millioner med muligheter for å stige til 11 millioner pund om diverse kriterier oppnås) – fra Liverpool. Forøvrig andre gang Crouch har vært klubbens rekordkjøp. Da han kom til Pompey i 2001 fra QPR kostet han 1,5 millioner pund. Det var klubbrekord den gangen.

Største salg: Lassana Diarra, desember 2008, 20 millioner pund til Real Madrid.

Rekordresultater: Største ligaseier er 9-1 mot Notts County 9. april 1927. Største cupseier er 7-0 mot Stockport County 3. runde i FA-cupen 8. januar 1949. Vårt største tap er 0-10 mot Leicester City 20. oktober 1928. Kampen med mest mål var 7-4-seieren mot Reading i Premier League. Sistnevnte kamp er også den kampen med flest mål i Premier Leagues historie.

Rival/hatlag: Sørkystnabo Southampton. Mange supportere i England sier ikke engang navnet. Scum er den vanligste betegnelsen på naboklubben. Alternativt skrives Southam****. (Les mer om det her.) Går en lenger tilbake i historien har også Plymouth vært en rival, men det rivaleriet er nærmest ikke-eksisterende i dag. Rivaleriet mellom Portsmouth og Plymouth ble tidligere kalt the Dockyard Derby, Naval Derby eller Battle of the Ports.

Pompey Chimes: «Play up Pompey, Pompey play up», til melodien Westminster Quarters (typisk kirkeklokke-lyd), er den mest kjente sangen Pompey-fansen synger.

Emblem:  Portsmouth FCs emblem er det samme som byen Portsmouth har: En stjerne og halvmåne i med blå bakgrunn. Pompey har derimot variert litt i bruken av emblem. På 50- og 60-tallet for eksempel var stjerna og halvmånen hvite, visstnok på grunn av at dette var billigere å trykke. I 1980 fikk klubben et helt nytt emblem: En fotball over et anker (som skulle representere marinen) og et sverd (som skulle representere hæren).

I 1989 returnerte klubben til sitt vanlige emblem, men bare fire år senere, i 1993, valgte Pompey å gjøre noe med emblemet med stjerne og halvmåne. Da så det slik ut. Etter reaksjoner fra supportere som mente at emblemet var for voldsomt vendte klubben tilbake til det originale emblemet (se øverst på denne siden). Etter at familien Eisner overtok, ble det igjen valg av ny logo. En var ganske tro mot tradisjonene og det endte opp med den du ser til høyre.

Meritter:

Ligamester: 1948/49 og 1949/50

FA-cup: Vinner 1939 og 2008, tapende finalist 1929, 1934 og 2010.

2. divisjon/Championship: Vinner 2002/03, nummer to i 1926/27 og 1986/87.

3. divisjon/League One: Vinner i 1923/24, 1961/62 og 1982/83

4. divisjon/League Two: Vinner 2016/2017.

3. divisjon, sør: Vinner 1924.

Southern League: Vinner 1902 og 1920.

FA Charity Shield: Delt 1. plass 1949

EFL Trophy: Vinner 2019

Wartime Cup: Nummer 2, 1942

Kuriositeter

Pompey; er kallenavnet på Portsmouth FC. Hvorfor klubben har fått dette kallenavnet regnes som det største mysteriet om Portsmouth FC. Pompey er et av de mest kjent kallenavnene i engelsk fotball. At Portsmouth har hatt sterke bånd til den britiske marinen er vel dokumentert. Om årsaken til kallenavnet Pompey er det derimot mange ulike teorier.

Noen hevder at navnet stammer fra det gamle franske krigsskipet le Pompee. Det store skipet deltok i slaget ved Algeciras i 1801, og ble senere «guardship» utenfor Portsmouths havn.

En annen historie forteller om en dame med navnet Aggie Weston. Hun drev et hospits og klubb for sjømenn i Portsmouth. Hun pleide å holde taler for dem og trakk et stort publikum til The Sailor’s Rest. Det blir fortalt at hun i 1904 holdt en tale om den romerske generalen Pompey den Store. Hun fortalte ivrig om grunnen til hans fall og da hun fortalte om mordet på ham, ropte en gammel sjømann: «Stakkars gamle Pompey»

Noen dager senere spilte Portsmouth hjemmekamp på Fratton Park. De spilte dårlig og da de også slapp inn et mål ropte en av sjømennene blant publikum «Stakkars gamle Pompey». Andre på tribunen stemte i. Dette ble det gemyttlige tilropet fra fotballtribunene og det festet seg snart til både klubben og byen.

Hva som er det egentlige opphavet til navnet vet derimot ingen med sikkerhet…

Scummer: Southampton er Pompeys rival – og for mange et hatlag. Mange supportere nekter å si eller skrive Southampton og kaller bare klubben Scum. En supporter av Scum kalles en scummer. Bakgrunnen for det lite hyggelige kallenavnet må vi langt tilbake i tid for å finne. Like før 1. verdenskrig var det visstnok en uenighet mellom et lokalt fiskerifirma og deres arbeidere. Navnet på firmaet er man ikke sikker på, men det hadde i alle fall en avdeling i Portsmouth og en i Southampton. Krangelen, som gikk på lønn, løste seg ikke og det endte med streik. Lederne i begge byene var enige om å gå for streik.

Det gikk noen uker og ingenting skjedde. Da ga arbeiderne i Southampton opp og gikk tilbake i jobb. Det sørget for at også de streikende i Portsmouth måtte gi opp, uten at noen arbeidere fikk forbedret lønnen. Dette gjorde arbeiderne i Portsmouth rasende. Da en våken arbeider bet seg merke i at forkortelsen for Southampton Company Union Men var Scum, var det gjort. Kallenavnet Scum, eller Scummer, har hengt på alle som har forbindelse med Southampton etter det.

3. januar 1988 er en spesiell dag for de mest innbitte Pompey-supporterne. Da møttes Southampton og Portsmouth på The Dell. Dette skjedde da Pompey var i øverste divisjon forrige gang (1987/88), og Pompey vant 2-0. Rapportene fra kampen sier at Southampton var det suverent beste laget i den kampen, men Pompey scoret to mål og hjemmelaget ingen. Datoen ga forøvrig navnet til ei Pompey-fanzine, som ikke utgis lenger.

En annen merkedag er 24. april 2005. Da kom Southampton med sin manager Harry Redknapp på besøk til kamp om viktige poeng i bunstriden – for begge lag. Harry Redknapp hadde forlatt Pompey få måneder tidligere og var nærmest hatet av en rekke Pompey-fans for å ha gått til erkefienden. Pompey, med LuaLua i spissen, hadde en strålende dag og Pompey vant hele 4-1. Pompey beholdt plassen, Southampton rykket ned.

Første flomlyskamp: Tidenes første ligakamp i flomlys ble spilt på Fratton Park  i 1956. Da møtte vi Newcastle United.

Første med tap på straffer: Da vi i 1992 tapte semifinaleomkampen i FA-cupen mot Liverpool, var det første gang et lag røk ut av semifinalen i FA-cupen på straffer. Vi spilte forøvrig 1-1 mot Liverpool i den første kampen på Highbury (Anderton scoret for oss). I omkampen på Villa Park ble det 0-0 og vi scoret kun på ett straffespark i straffesparkkonkuransen.

Fredet nummer: Draktnummer 12 er fredet i Pompey. Det betyr at ingen av spillerne kan få det nummeret da det er reservert fansen. Du vil derfor finne flere supportere, blant annet på Fratton End, med nummer 12 på ryggen. Det er per i dag ingen andre nummer som er fredet, men i 2001/02-sesongen var nummer 1 fredet. Dette på grunn av at keeper Aaron Flahaven døde i en bilulykke like før seriestart. Det var derimot nummer 13 som var Flahavans nummer store deler av hans karriere i Pompey. Fra 2003/04-sesongen var derfor dette draktnummeret fredet. Ti år etterpå tok Pompey nummer 13 i bruk igjen. Stephen Henderson var den første som fikk ta i bruk nummer 13 etter Aaron Flahavens død.

VM-spill: Da Fitzroy Simpson og Paul Hall i 1998 spilte VM for Jamaica, ble de de første Pompey-spillerne på 40 år til å delta i verdensmesterskapet. Sist gang var da Norman Uprichard var Nord Irlands keeper i VM 1958. Siden 1998 har 12 andre spillere spilt VM mens de var Pompey-spillere. I 2002 spilte Robert Prosinecki for Kroatia, Yoshi Kawaguchi for Japan og Mladen Rdonja for Slovenia. I 2006 Ognjen Koroman for Serbia & Montenegro og Shaka Hislop for Trinidad & Tobago. Alan McLoughlin var i Irlands VM-tropp i 1994, men han fikk ikke spilletid. I 2010 var Aaron Mokoena kaptein for vertslandet Sør-Afrika, mens David James var keeper for England. Nadir Belhadj og Hassan Yabda spilte for Algerie, John Utaka og Kanu for Nigeria og Kevin-Prince Boateng for Ghana.

England: I mai 1984 ble Mark Hateley den første Pompey-spilleren til å spille A-landskamp for England siden Jimmy Dickinson i 1956. I 2008/09-sesongen spilte England med tre Pompey-spillere samtidig. David James, Glen Johnson og Peter Crouch (bilde av trioen til høyre) spilte alle for England da.

Tallet er 16: Totalt 16 spillere har spilt for England samtidig som de har vært Pompey-spillere. Spillerne er (antall kamper for England mens de var i Pompey i parentes):
Jimmy Dickinson (48, 1949-56), David James (19, 2007-10), Jack Froggatt (13, 1949-53), Glen Johnson (10, 2008-09), Jermain Defoe (6, 2008), Peter Crouch (6, 2008-09), Mark Hateley (4, 1984), Sol Campbell (4, 2007), Jack Smith (3, 1931), Len Phillips (3, 1951-54), Kelly Houlker (2, 1903), Jim Allen (2, 1933), Fred Worrall (2, 1935-36), Peter Harris (2, 1949-54), Daniel Cunliffe (1, 1900) og Arthur Knight (1, 1919).

OL-spill: To ganger har Pompey hatt spillere i aksjon i OL. Først i 1912 da Arthur Knight representerte Storbritannia. Deretter gjorde Roy Littlejohn det samme i 1956.

Ingen hjørnespark: Det antas at oppgjøret mellom Pompey og Newcastle i 1931 er det eneste gjennom alle tider som har vært spilt uten at det ble blåst et eneste hjørnespark. Kampen på St James’ Park endte, ikke overraskende, 0-0.

Flest hjørnespark i én kamp: I 2006 hadde Pompey 20 cornere i en hjemmekamp mot Fulham i Premier League. Det er en Premier League-rekord da ingen lag har fått flere hjørnespark i én og samme kamp verken senere eller tidligere.

Straffekonge: Kevin Dillon scoret et spesielt hattrick for Pompey mot Millwall i Full Members Cup-kampen i november 1986. Alle tre scoringene var på straffespark.

Sparte penger: I 1965 ble 2. divisjonslaget Portsmouth den første klubben til å bare ha førstelag. For å spare penger kuttet Pompey ut både reservelag og ungdomslag. Sju år senere gjorde klubben om på dette.

17 straffespark: I 1982/83 fikk Pompey rekordmange straffespark, 17 stykker! Hele åtte av dem endte uten scoring dog. Bobby Doyle (2), Neil Webb, Trevor Ross, Colin Sullivan og Steve Aizlewood (2) bommet.

Trivdes med flomlys: Mellom oktober 1980 og august 1987 tapte ikke Pompey en eneste flomlyskamp på Fratton Park. Totalt 37 liga- eller cupkamper ble spilt på Fratton Park under flomlys i den perioden.

Pompey i Europa: Sesongen 2008/09 spilte Pompey Europa-cup for første gang. Etter å ha slått ut Vitoria Guimaraes i 1. runde kom Pompey i gruppe med AC Milan, Braga, Wolfsburg og Herenveen i UEFA-cupens gruppespill. Pompey tapte bortekampene mot Braga og Wolfsburg, spilte uavgjort 2-2 hjemme mot Milan (etter å ha ledet 2-0 fram til like før slutt) og slo Herenveen 3-0 hjemme. Det var ikke nok til å gå videre fra gruppespillet. På bildet til høyre ses Younes Kaboul etter å ha scoret hjemme mot AC Milan.

Én borteseier: To ganger har Pompey kun hatt én borteseier i løpet av en hel sesong. Det skjedde i 1970/71 og 1998/99.

20 borteseiere: Pompey vant 20 bortekamper i 2018/19. Aldri tidligere har Pompey vunnet så mange bortekamper i samme sesong. Fra starten av sesongen gikk Pompey 14 bortekamper på rad uten tap. Første bortetap for sesongen kom 2. juledag. Det er også klubbrekord. I denne sesongen ble det også to ganger satt klubbrekord i antall seiere på rad.  Både fra 3. november til 8. desember og fra 13. mars til 22. april vant Pompey åtte kamper på rad.

Dobbel utvisning: I 1991 ble Sheffield Wednesdays Carlton Palmer den første spilleren som ble utvist på Fratton Park for to forskjellige lag. Han ble også utvist for WBA i desember 1988.

502 tilskuere: Det laveste tilskuertallet som har vært på Fratton Park for en førstelagskamp med Pompey er 502. Det skjedde i Anglo Italian Cup, kamp i gruppespillet, mot Ascoli i desember 1992.

Flest kamper på én sesong: Pompey spilte 62 kamper i 2018/19-sesongen. I tillegg til 46 seriekamper, ble det en rekke cupkamper. Først og fremst i Checkatrade Trophy (EFL Trophy). Matt Clarke spilte 60 av disse kampene. Aldri tidligere har noen Pompey-spillere spilt så mange kamper i en og samme sesong.

Færrest tilskuere i en ligakamp: I forbindelse med at kun 1.399 tilskuere (499 av dem var Pompey-fans) så Morecambe-Pompey (1-1) i februar 2016, ble det spekulert i om dette var tidenes laveste tilskuertall for en av Pompeys seriekamper. Det var det ikke. Det er derimot tidenes nest laveste tilskuertall Pompey har hatt på en seriekamp. Tidenes laveste tilskuertall var naturlig nok også en bortekamp. Den var borte mot Darlington i mai 1979. Hjemmelaget Darlington vant 2-0 foran bare 1.140 tilskuere. Til tross for denne seieren mot Frank Burrows sitt Pompey-lag, røk Darlington ut av ligaen den sesongen.

Keeper scoret: Den nevnte bortekampen mot Morecambe (2/2 2016), ble historisk av en annen årsak. Morecambe-keeper Barry Roche utlignet for hjemmelaget i det 94. minutt. 1-1-scoringen hans kom etter at han headet inn en corner. Det var aller første gang en keeper scoret mot Pompey. Det har for øvrig aldri skjedd at noen Pompey-keepere har scoret mot noe lag. Jimmy Glass, Mart Poom og Asmir Begovic er derimot tidligere Pompey-keepere som har scoret for sine klubber etter at de forlot Pompey.

116 år: Høsten 2014 tapte Pompey for Aldershot i en omkamp i 1. runde av FA-cupen. Dette var første gang i Pompeys historie (stiftet 1898) Pompey har tapt for et lag utenfor ligasystemet i en obligatorisk kamp. Før det hadde Pompey vunnet alle sine kamper i FA-cupen mot lag utenfor ligaen. 1-0 borte mot Boston United i 71/72, 2-1 hjemme mot Minehead i 76/77, 3-1 hjemme mot Bideford i 77/78 og 5-0 borte mot Barnet i 90/91.

Hooligans: Pompey har hatt sine problemer med hooligans opp gjennom årene. 6.57 Crew (oppkalt etter togtiden til toget de pleide å ta på lørdager fra Portsmouth til London Waterloo) var navnet på gjengen som fulgte Pompey. Det er skrevet flere bøker som belyser dette, men det var hovedsakelig 70-og 80-tallet dette var et problem for klubben.

Tidenes Pompey-lag: Våren 2008 kåret leserne av lokalavisa i Portsmouth, The News, tidenes Pompey-lag. Følgende elleve spillere ble stemt fram: David James, Glen Johnson, Sol Campbell, Jimmy Dickinson, John Beresford, Peter Harris, Paul Merson, Robert Prosinecki, Jack Froggatt, Guy Whittingham (til venstre på bildet til høyre), Duggie Reid.

Årets spiller: Alan Knight, the Legend, er eneste spiller som er kåret til årets Pompey-spiller tre ganger etter at den kåringen startet i 1968. Legendekeeperen, som spilte i Pompey hele sin karriere, ble kåret til årets spiller i 1982, 1995 og 1996. Spillerne som har blitt kåret til årets spiller to ganger er David James, Steve Claridge og Noel Blake. I årene 1973, 1977 og 1978 ble det ikke kåret årets Pompey-spiller.

Verdensberømt keeper: Sir Arthur Conan Doyle er velkjent over hele verden. Forfatteren bak Sherlock Holmes er verdensberømt, men ikke for sine fotballferdigheter. Det få vet er at han i tillegg til å skrive bøker var fotballspiller. Han spilte for Portsmouth Association Football Club på 1880-tallet – en klubb som ble oppløst i 1896. De mange historiene om at han var Pompeys aller første keeper stemmer derfor ikke.

Skandinaver i Pompey: Det har etter hvert vært en del skandinaver i Pompey, men i snitt har det ikke blitt mange kamper på dem. Fra Danmark har vi hatt Tommy Christensen (3 kamper, 2 mål, 1985),  Bjørn Kristensen (71 kamper, 1 mål – 1993-95), Thomas Thøgersen (95 kamper, 13 mål – 1998-2002), Brian Priske (30 kamper – 2005/06), Mikkel Andersen (18 kamper, på lån fra Reading i 2012) og Rasmus Nicolaisen (27 kamper, 1 mål – 2020-21). Fra Sverige har vi hatt Dan Ekner (5 kamper – 1949/50. Han ble faktisk seriemester med Pompey det året og var Sveriges første Englandsproff) og Mathias Svensson (45 kamper, 10 mål – 1996-98).

Fra Norge har vi hatt Tommy Berntsen (2 kamper – 1999), Svein Are Andreassen (3 kamper – 1998/99), Azar Karadas (20 kamper, 1 mål – 2005/06) og Bjørn Helge Riise (3 kamper 2011/12) på lån og Erik Huseklepp (27 kamper, 6 mål – 2011/12) permanent. Snorre Strand Nilsen hadde også proffkontrakt med Pompey i 2015/16-sesongen, men han spilte aldri noen obligatoriske kamper for Pompey.

Fratton Park: Fratton Park ble innviet i 1898, samme år som Pompey ble stiftet, og mange vil si at det er merkbart – på godt og vondt.

Det har vært en rekke planer, om både utbygging og bygging av ny stadion et annet sted i byen, men gang på gang har disse blitt skrinlagt av ulike årsaker.

Fratton Park består av langsidene North Stand og South Stand. Fratton End er tribunen bak målet til venstre sett fra TV-kameraene. Dette er den mest moderne tribunen på Fratton Park og det er herfra det er mest synging og lyd. Bak det andre målet finner vi Milton End. Milton End var uten tak fram til sesongen 2007/08. Den var da den eneste tribunen i Premier League uten tak. Milton End er den minste tribunen på Fratton Park, og den er delt mellom bortesupportere og hjemmefansen.

Etter at Eisner-familien overtok klubben, har de oppgradert både South Stand, North Stand og Milton End. Disse tre sidene er nå langt mer moderne og er i en mye bedre stand enn de var da Pompey var i Premier League.

Fratton stasjon er nærmeste togstasjon og det tar ca ti minutter å spasere til stadion fra togstasjonen. Mer om hvordan du finner fram til Fratton Park finner du i menypunktet Veien til Fratton Park.

Mer om Fratton Parks historie finner du på Wikipedia.