Allerede i månedsskiftet august/september tok Joakim Ellingsen turen for å se Pompey. Det ble tre poeng på Fratton Park mot opprykksrival og en kveld på pub med Michael Doyle.

REISEBREV: Det er lenge siden forrige reisebrev på vår nettside nå, men det er noe de fleste medlemmer setter pris på. Både for å få reisetips, få ta del i andres Pompey-turer og bli underholdt.

Forrige sesong møtte Joakim Ellingsen og hans kamerater på Pompey-tur blant annet brødrene Cowley og kaptein Marlon Pack. Denne gangen var det en tidligere Pompey-kaptein det norske reisefølget ble bedre kjent med.

Ei langhelg med utgangspunkt i hjemmekampen mot Peterborough (seier 3-1) i starten på september.

SE OGSÅ: Hyggelig møte med brødrene Cowley

Startet på Stamford Bridge

Sammen med Øyvind Velde, Sten Magne Birkeland og Martin Grimstvedt – alle medlemmer i Venner av Portsmouth – var vi klare for en tur tidlig i sesongen denne gangen. Jeg og Velde møttes på Heathrow onsdagen, mens de to andre kom direkte til Portsmouth for å møte oss torsdag kveld.

Sammen med Velde hadde jeg kjøpt billetter til ligacupkampen Chelsea-AFC Wimbledon onsdagen. Det var ikke veldig mange kamper å velge blant i den sørlige halvdelen av England denne onsdagen, og selv om vi gjerne skulle besøkt en ny stadion var det helt greit med en ny kamp på Stamford Bridge.

Vi bestilte rom på hotellet som ligger vegg i vegg med Stamford Bridge. Det var kjapt gjort. Det var ikke like kjapt gjort å bestille billetter til kampen. Vi måtte vente til billettene ble lagt ut for åpent salg (general sale). Mens vi ventet på det, undersøkte vi mulighetene for VIP-billetter, men de var svært dyre til å være en slik kamp. Vi sto derfor over. Men overraskende nok kom aldri billettene til kampen ut for åpent salg. De ble solgt ut til alle som var medlemmer, hadde sesongkort osv. Dermed var kampen rett og slett utsolgt før vi hadde fått sjansen til å kjøpe billetter.

Dermed måtte vi prøve å finne billetter andre steder. Vi endte opp med å ta sjansen på et svensk firma som heter Go Sport Travel. Her betalte vi 995 kroner hver for en billett med mat: Official Canoville Suite Hospitality.

I prisen fikk vi middag (buffet), dessert og kaffe før kampen, gode plasser på langsiden og pai etter kampen. Drikke kom utenom, men dette var slett ikke ille på en Chelsea-kamp som ellers var utsolgt. Firmaet leverte billettene på e-post som avtalt. Det var heller ikke noe minus at inngangen til der vi spiste var fra hotellet vårt.

Selve kampen endte til slutt med seier 2-1 til Chelsea. Wimbledon tok ledelsen og det var meget god stemning blant bortefansen både da og egentlig gjennom hele kampen. Til å være en ligacupkamp var det også greit engasjement fra hjemmefansen – kanskje siden det var et London-oppgjør.

Det endte til slutt 2-1 til Chelsea etter at verdensmesteren Enzo Fernandez ble matchvinner rundt 20 minutter før slutt. For øvrig etter at tidligere Pompey-keeper Alex Bass slurvet med en klarering. Bass var god ellers, men det målet må han ta på sin kappe.

Neste dag hadde vi bestilt bil til å hente oss, men vi tok oss tid til en god frokost på hotellet, en liten rusletur rundt Stamford Bridge og litt handling på en matbutikk før vår sjåfør fra Portsmouth kom og hentet oss til avtalt tid. Vi betalte 130 pund for bilen. Dyrere enn kombinasjonen undergrunn-tog-taxi, men raskere og langt mer komfortabelt. Da ble vi kjørt fra dør til dør. Fra hotellet ved Stamford Bridge til ønsket destinasjon i Portsmouth.

Torsdagen i Portsmouth

Ettersom det ikke var mulig å sjekke inn før klokka 15 der vi skulle bo, Carter & Co i Southsea, ba vi om å bli kjørt til Gunwharf slik at vi kunne få unnagjort vår obligatoriske shopping. Vi hadde bagasjen med oss, men regnet med det var et sted på Gunwharf å få lagt bagasjen fra seg mens vi shoppet. Vi gikk derfor rett til informasjonen, men der fikk vi beskjed om at de av sikkerhetsgrunner ikke hadde bagasjeoppbevaring.

Løsningen ble derfor at jeg og Velde byttet på hvem som satt på pub med bagasjen og hvem som shoppet.

Vi tok deretter en über fra Gunhwarf til Carter & Co, og fikk lagt fra oss bagasje. Carter & Co er restaurant i 1. etasje, mens 2. etasje består av flere rom/leiligheter til utleie. Vi hadde en liten leilighet med to soverom, et lite kjøkken og bad. Helt greit for vårt behov som egentlig bare var et sted å sove og dusje. Beliggenheten var fin og en grei avveksling fra å bo rundt Gunwharf.

Jeg og Velde møtte så vår gode venn Jake Payne. Nabopuben til Carter & CO var Hole in the Wall, en liten og billig pub hvor det ble sagt at blant annet Paul Cook var stamgjest i sine år som Pompey-manager. Her møtte vi Jake, i tillegg til at han hadde invitert med to menn med solid Pompey-tilknytning. Barry Harris (helt til venstre på bildet) er tidligere maskot og kit man for Pompey og hadde mange fine historier å komme med. Michael Doyle (nummer to fra venstre) var kaptein for Pompey da vi rykket opp til League One i 2016/17. Han var på dette tidspunktet trener på akademiet til Pompey, men som vi publiserte i helgen har han nå sagt opp for å bli manager i Woking. Doyle bodde på The Queens Hotel i Southsea, ikke langt fra hvor vi bodde. Her bodde han tirsdag til lørdag hver uke, mens familien bodde i Coventry. Han var da i Coventry fra lørdag kveld til tirsdag morgen. Ikke ideelt for et familieliv, og derfor heller ikke overraskende at Doyle grep sjansen da han fikk et managertilbud. Selv om det er nesten to timer fra Woking til Coventry også, er det såpass mye nærmere at han nok nå vil kunne se familien langt oftere.

Vi var forberedt på at Doyle bare stakk innom for å hilse på, men han ble sittende lenge og vi fikk en fin kveld sammen. Jake Payne er limet og den som med sine kontakter sørger for at slike møter blir både realisert og en suksess.

Sent på kvelden kom våre to venner fra Haugesund også. Sten Magne Birkeland og Martin Grimstvedt ankom og vi fikk oss både en liten pubrunde og litt mat på en kinarestaurant i nabolaget før vi tok kvelden.

Fredag på landsbygda

Neste dag startet med en liten luftetur i nabolaget, og under ser dere nabopuben «Hole in the Wall». Vi ble deretter hentet av våre gode venn Jake Payne, som kjørte oss en tur innom Fratton Park før frokost. Her fikk vi se arbeidet som holdt på med Milton End før vi tok oss en tur innom Pompey Shop.

På Pompey Shop ble det handlet en av retrodraktene som har blitt så populære i år. Deretter kjørte Jake oss til et sted vi kunne spise en solid engelsk frokost før vi skulle på en liten pubrunde på landsbygda.

Dette var som å reise tilbake i tid. I tillegg til å vandre litt rundt i finværet på landsbygda, besøkte vi et par gamle puber og hadde kvalitetstid med gode venner.

Tilbake i Portsmouth ble det både litt tid til avslapping og litt pubbesøk før vi gikk ut og spiste på en indisk restaurant i Southsea. Planen var å spise på en belgisk restaurant som Jake anbefalte, men vi hadde ikke bestilt bord på forhånd og dermed var det fullt der. Vi var seks stykker ettersom Chris Gibbs, supporterklubbens gode kontaktperson gjennom 30 år, også var med.

Vi tok deretter kvelden. Klare for kampdag neste dag. Da har vi erfart at det er en fordel å ikke være sliten og trøtt før dagen starter.

Kampdag

Så var det kampdag, og hovedgrunnen til at vi hadde reist over til England og Portsmouth denne langhelgen: Pompey skulle møte Peterborough på hjemmebane. Det var tidlig i sesongen, men Peterborough pleier alltid å være med i toppen av League One og det var derfor et veldig interessant oppgjør.

Vi startet dagen med å møte Jake igjen. Turen gikk til en pub hvor vi sørget for en veldig solid engelsk frokost før vi skulle videre på en lengre pubrunde før kampen. Frokosten ble inntatt på O’Neills. Deretter ble det puber på veien mot Fratton Park, valgt ut av Jake Payne. På bilder under er vi

Siste pub på veien skulle være Newcome Arms, puben som er stampub til John PFC Westwood. Her skulle vi møte familien Kneller, med søskenparet Ruth og Andy i spissen. Da jeg reiste til Portsmouth for første gang (i 1993/94-sesongen), bodde jeg og Lars Håvik hjemme hos familien Kneller.

Men før vi kom til the Newcome Arms, mens vi gikk langs ei rekke med boliger, sa Jake at vi skulle hilse på en kamerat av han. Vi gikk inn ytterdøra og plutselig sto vi i en pub. Paul Banks har sin egen bar: Banksy’s Bar. Her fikk vi tilbud om både øl og mat. Vi fikk også se Southamp*** tape på den TV-sendte Championship-kampen. Det viste seg at jeg hadde møtt Banks for mange år siden. Han var i Norge da Pompey var på Vestlandet på treningsleir sommeren 1997. Nå møttes vi igjen, 23 år etterpå. (Paul Banks helt til venstre – med stripete t-skjorte – på bildet under).

Så gikk turen videre til Newcome Arms. Her møtte vi først på Westwood. Det har vært trist å følge med på hans utestengninger fra Fratton Park de siste par årene. Mannen elsker Pompey. Heldigvis var han blant venner og i greit humør da vi møtte ham, og han stilte opp på et obligatorisk bilde.

Ute i ølhagen møtte vi så familien Kneller i tre generasjoner. Alltid et hyggelig gjensyn, og de satt også sammen med oss på kampen.

Selve kampen startet dårlig og Peterborough tok ledelsen, men Pompey scoret to ganger før pause. Etter pause sørget banens beste, Regan Poole, for 3-1. Pompey hadde da full kontroll, men Joe Morrell har det med å bli utvist og lage trøbbel for Pompey av den grunn. Det skjedde igjen og dermed ble sluttminuttene nervepirrende. Peterborough presset på, men fikk heldigvis aldri noe reduseringsmål.

Vi så, nær sagt som vanlig, kampen fra South Stand. De beste setene er kjøpt av sesongskortinnehavere, så det er noen søyler i veien for deler av sikten på mange av de ledige setene, men opplevelsen er likevel veldig fin og stemningen var god.

Det var den også på Meon Pub etter kampen. Det var flott vær, så vi ble stående utenfor etter å handlet våre varer i baren. Der møtte vi på kameratgjengen til Jake Payne med Chris Paige og Steve O’Shea i spissen. Paige har for øvrig spilt for Pompey på 70-tallet. Dette er en særdeles og livlig gjeng. God stemning her, og her fikk vi også selskap av Michael Pantling – som mange av dere trolig kjenner igjen etter hans mange artikler her på pompey.no. Michael bor i Danmark, men er jevnlig over for å se Pompey. Han skriver også jevnlig om sine tanker og meninger om Pompey på pompey.no.

Michael Pantling nummer to fra venstre.

Michael, Jake og Steve ble med oss tilbake til Carter & co. Her koste vi oss først ute i ølhagen før vi trakk inn på restauranten og nøt et veldig godt måltid. Innehaver Steve Kingsley, som også har blitt en god venn, kom også og satt seg ned med oss. Det ble en veldig hyggelig kveld og en fin avslutning på en som vanlig bra Pompey-tur.

Neste morgen var det avgang til Gatwick. Nok en gang brukte vi en sjåfør fra firmaet til Mark Mudie. Vi betalte 95 pund fra Southsea til Gatwick. Ikke ille når en er fire stykker i bilen som deler på utgiften.

Fra venstre mot høyre: Øyvind Velde, Martin Grimstvedt, Joakim Ellingsen og Jake Payne.