2019-20: Doncaster Rovers – Portsmouth 1-2

Evans, Harrison og Fru Fortuna ga Pompey 3 poeng.

Portsmouth tok sesongens første borteseier og drøyt 1300 fans kunne kose seg på veien hjem fra South Yorkshire. Doncaster var imidlertid det beste laget og vant nok alle statistikkene unntatt den som virkelig teller; målprotokollen. Seieren gir et lite pusterom for Pompey, og en mulighet for å se litt oppover på tabellen. Men det er ingen grunn til å friskmelde laget enda, for prestasjonen var det ingen som ble skremt av.

Doncaster Rovers vil nok føle seg snytt for minst ett poeng og for hjemmefansen må det føles som et ran. Men det er lov å ha flaks, og kanskje kan det være nettopp en heldig borteseier som får Pompey til å finne seg selv igjen etter den dårlige sesongstarten?

Portsmouth manager Kenny Jackett hadde gjort hele tre endringer fra laget som slo Bolton forrige helg. Lee Brown var tilbake på venstrebacken etter en måneds skadefravær. Marcus Harness og Gareth Evans fikk også tillit fra start. Det betydde at Brandon Haunstrup og Ryan Wiliams måtte ta plass på benken mens en lårskadet Ronan Curtis ikke var med i troppen.

1. Omgang

Kampen åpnet forsiktig men Portsmouth hadde omgangens første mulighet etter 5 min da John Marquis fikk vendt opp og sendte avgårde et skudd som hjemmelagets keeper ikke hadde noen problemer med. Like etterpå var vertene frempå og hadde først en relativt ufarlig avslutning ved Jon Taylor før det smalt i tverrliggeren bak Pompeykeeper Craig MacGillivray. Avslutningen fra Alfie May etter drøyt 10 min var kampens første store sjanse.

Marcus Harness, som var tilbake i startoppstillingen, kombinerte fint med Ben Close, men samspillet mellom Marquis og Brett Pitman fungerte aldri helt og bortelaget spilte seg kun til et par halvsjanser før hvilen. Rovers så farligere ut og overtok mer og mer av banespillet. Den neste store muligheten kom etter 35 minutter da James Coppinger la inn og Kieran Sadlinger fikk stå umarkert, men han bommet på målet.

Like før pause fant Pitman en åpning og slo gjennom en pasning til Gareth Evans, men hjemmelagets keeper Seny Dieng nådde ballen først. Pompey hadde nok størst grunn til å være fornøyd med 0-0 til pause.

2.omgang:

John Marquis ble erstattet av Ellis Harrison i pausen, i et håp om at hurtigheten til sistnevnte skulle utgjøre en trussel. Hjemmelaget fortsatt imidlertid der de slapp, de hadde ballen mest, og skapte en del halvsjanser. Benjamin Whiteman og James Coppinger hadde hver sin avslutning, men uten å sette MacGillivray på alvorlig prøve. Doncaster angrep ofte på sin høyre side, men innleggene i boksen klarte Christian Burgess & co som regel å klarere.

Etter en times spill viste Pompey et skoleeksempel på kontringsfotball. Ben Close fikk tak i ballen like utenfor egen 16 – meter. Han kom seg fri ved hjelp av en kroppsfinte, tok med seg ballen og la en strøken pasning til Gareth Evans som hadde mye rom på sin venstre kant. Evans takket for tilliten, beholdt roen og plasserte ballen til side for hjemmelagets keeper. Dermed sto det 0-1, kanskje ikke helt rettferdig etter spill og sjanser.

Kampen åpnet seg litt mer opp etter scoringen. Doncaster fortsatte å legge press på Pompey, men det var bortelaget som fikk den neste store sjansen da Close fikk avslutte fra 16 meter etter en ny kontring. Keeper Dieng vartet opp med en meget god redning og fikk forhindret at det sto 0-2.

Doncaster skrudde opp tempoet ytterligere et hakk og var svært nære utligning da et langskudd fra Whiteman traff tverrliggeren. Pompey slapp med skrekken, men i det 82. minutt fikk hjemmelaget betalt for det vedvarende presset. Ballen ble nok en gang slått inn fra høyre, MacGillivray fikk klarert ut i feltet, men der sto Reece James og fant veien til nettmaskene gjennom en klynge av Pompeyspillere.

Kenny Jackett satte inn Ryan Williams for Marcus Harness og han bidro til at Pompey klarte å holde litt lenger på ballen. Rovers var imidlertid farlig frempå og hadde sjanser ved Brad Halliday og Whiteman før bortelaget slo til på overtid. Høyreback James Bolton slo et presist innlegg som Harrison klarte å styre i en bue over keeper og inn i det ledige krysset. Og til tross for et massivt press fra hjemmelaget ble det ikke flere mål i kampen.

Hva kan vi ta med oss fra kampen?

Pompey vant sin andre kamp på rad, og sin første bortekamp, mot en meget sterk motstander. Det er gull verd for alle lag som sliter i motgang. Kenny Jackett hyllet laget for måten de forsvarte seg på. Innsatsen i det defensive var det heller ingenting å si på, men fortsatt er det mange eksempler på dårlige klareringer, feile valg i pressede situasjoner og for mye «ball watching». Det kan imidlertid se ut til at Pompey er i ferd med å finne sin bakre firer, og da kan man jobbe med å luke bort slike ting.

Offensivt var det en skuffende førsteomgang, der samspillet mellom Pitman og Marquis ikke fungerte. De to blir antagelig litt for stasjonære i en kamp der Pompey blir presset bakover. Her skal Kenny Jackett har ros for at han tok grep i pausen. Harrison utgjorde en annen type trussel og det var ikke tilfeldig at han var den som ble matchvinner på overtid.

To seire på rad gir selvtillit, men den er skjør. Prestasjonen må stadig bli bedre hvis Portsmouth skal melde seg på i kampen om playoff. Det er imidlertid tidlig i sesongen og for Pompey sin del er det 35 kamper, altså 105 poeng, igjen å spille for. Det er ny bortekamp allerede på tirsdag, denne gang mot Oxford. Med et godt resultat der vil troen være tilbake i laget, og Kenny Jackett vil ha skaffet seg litt arbeidsro.

Portsmouth manager Kenny Jackett:

“I felt that in the first half we didn’t do enough and couldn’t create, so we had to define those ‘nine’ and ‘10’ roles after the break.»

“Ellis came on and his pace was a real threat because when you win the ball back, you’re one or two passes away from a chance. That proved to be the case.»

“It was an excellent and well-worked goal on the break from Gareth Evans, who took it really well with his left foot.»

“And then it was another assist for the winner from James Bolton – it’s two for him in as many weeks now.»

“We had to defend – and were more like ourselves at the back than in recent weeks – and try to cause problems on the counter.»

Se hele intervjuet med Kenny Jackett her: