Kvartfinaleseieren mot Manchester United var grunnlaget for seieren i FA-cupen 2008. John Magne Danielsen var til stede og delte opplevelsen i form av et reisebrev etterpå.
Kamp: Manchester United-Pompey 0-1, kvartfinale FA-cupen.
Å være til stede når Pompey slår Manchester United på Old Trafford i kvartfinalen i FA-cupen må være noe av det største en kan oppleve som Pompey-supporter. John Magne Danielsen var sammen med sin kamerat, og Venner av Pompey-medlem, Christian Knapp blant Pompey-supporterne denne uforglemmelige lørdagen.
Vel, da var dagen kommet for tur til Manchester for å se Pompey gå videre i FA-Cupen. Både meg og Christian hadde stor tro på forhånd at vi faktisk kunne vinne denne kampen, og hvilken kamp det ble! De andre gangene vi har reist så har vi vært i England 4-5 dager, men denne gangen var det bare en fredag til søndags-tur til Manchester. Så langt har jeg sett 4 hjemmekamper og 1 bortekamp, så på tide at jeg fikk enda en bortekamp i statistikken min, hehe.
Fredagen ble det planlagt at vi skulle gå ut og sjekke utelivet i Manchester som vi har hørt så mye bra om, kan ikke akkurat si at vi ble skuffet. Christian hadde med seg en kompis som er Man Utd-fan, og vi fikk høre en del ganger i løpet av fredagen at vi måtte drikke gravøl på lørdagen mens han kunne drikke champagne. Ordtaket «Den som ler sist, ler best» har vel aldri passet bedre før. Fredagskvelden er det ikke så mye å skrive om, de fleste vet vel hva en gjeng ungdommer pleier bruke den til når de først er ute og reiser, hehe. Eneste jeg kan nevne er at vi møtte en del norske United-fans som ønska oss lykke til med kampen, men at vi nok måtte reise hjem med tap.
Så var det endelig dagen hvor Pompey skulle gå videre fra kvartfinalen kommet, for en dag det skulle bli. Var ganske tidlig oppe for å få i oss noe frokost på hotellet, kunne ikke gå en hel dag på tom mage. Vi hadde fått vite at en del andre Pompeyfans skulle møtes på en av pubene i byen, så vi reiste bort dit, var ikke så veldig mange Pompey-fans å se akkurat, men kunne vel egentlig ikke regne med det siden det var så tidlig avspark, så var kun gjengen til Westwood samt noen til som var samlet her. Vår medsupporter i supporterklubben, Mange, var også nede for å se Pompey vinne mot United – Så jeg sendte han en sms og spurte om han også skulle komme ned til byen, men det ble for kort tid til det ettersom de var på stadion allerede, var vel ca 1 1/2 time til kampstart da. Så vi bestemte oss for å dra til Old Trafford og heller ta et par pils der istedenfor å være i byen så lenge. Var ganske mange som allerede var der når vi kom, og det føltes fantastisk å være sammen med ca 4000 Pompey-supportere denne dagen.
Stemningen var god og humøret var på topp til alle de som sto på tribunen, og jeg hadde på følelsen av at denne dagen kom vi til å vinne, og jeg skulle få rett. Vi ble totalt utspilt på Old Trafford, men i fotballen så gjelder det jo å skåre mål, ikke bli utspilt, hehe. Desto mer United kom til målsjanser, desto mer forsvant håpet om at vi skulle klare å få en sjanse og skåre mål. Vi klarte i hvert fall å holde nullen til pausen, og positivt var det. Møtte Mange i gangen under tribunen under pausen, tror faktisk ikke han sto så veldig langt ifra oss i følge han selv når han forklarte hvor han sto på tribunen. Det er ikke så veldig mye å skrive om enn straffesparket i andre omgang, og når vi fikk det straffesparket så hadde jeg en utrolig dårlig magefølelse ettersom jeg har sett Pompey bomme på to straffer live denne sesongen. Men denne gangen skulle de skåre, og Muntari var den som sendte oss videre til semifinalen i FA-Cupen. Aldri før har vel Que sera, sera sangen runget mer enn hva den gjorde akkurat da, for en fantastisk følelse det var, folk omfavna hverandre som om vi skulle ha vunnet serien, Champions League og alle cupene på en gang, herlig!
Kan love dere at de siste minuttene av kampen var de verste minuttene jeg har vært med på i hele mitt liv, har vel sjelden vært så nervøs noen gang som jeg var da. Derfor var lettelsen stor når dommeren blåste av kampen og vi kunne feire at vi nå var videre til semifinalen. Fansen sto igjen en halvtime etter kampslutt, og da var allerede Old Trafford nesten tom for 40 min siden.
Så alt i alt en fantastisk helg, og en fantastisk dag. Kommer aldri til å glemme denne kampen, og jeg kommer heller aldri til å glemme den fantastiske stemningen det var på tribunen. Resten av dagen ble brukt til feiring, men la oss litt tidlig etter som vi måtte opp 03:00 igjen for å dra til flyplassen, hadde tidlig fly å rekke hjem.
PLAY UP POMPEY!