På den årlige kameratturen til Portsmouth, ble det for Joakim Ellingsen denne gangen også anledning til å besøke Reading og West Ham.

REISEBREV: Undertegnede er på guttetur til Portsmouth årlig. Da er det en fast kameratgjeng fra Haugesund som er med, flere av dem har vært medlemmer i Venner av Portsmouth i flere år nå (Martin Grimstvedt, Øyvind Velde og Asbjørn Stokken). Denne sesongens tur gikk tidlig i sesongen, nærmere bestemt helgen 11.- 13. september.

Da terminlista var klar, satte vi opp en reiseplan. Etter å ha slitt oss litt ut med i overkant mye reising fra sted til sted forrige sesong, valgte vi denne gangen å legge inn en hviledag. Programmet for turen var derfor Reading-Ipswich fredag, Pompey-Barnet lørdag, hviledag i Portsmouth søndag og West Ham-Newcastle mandag.

Det startet ikke ideelt da flyet vårt fra Oslo til London ble forsinket en time på grunn av at de ikke fikk festet broen til flyet. Dermed rakk vi ikke kampstart i Reading. Vi hadde derimot booket oss inn på Madejski hotellet i Reading – hotellet som nærmest er en del av stadion. Etter å ha fått tak i en taxi fra Heathrow til Reading, fikk vi kastet fra oss bagasjen på hotellrommet og inntok stadion like før pause. I pausen møtte vi både resten av gruppa + en gjeng andre haugesundere som var på fotballtur i England samme helg (se bildet øverst).

Vi fant våre plasser og koste oss med et offensivt bra Reading-lag i 2. omgang. Hjemmelaget vant hele 5-1 og det var naturlig nok bra stemning. Etter kampen slappet vi av litt i hotellbaren med noe godt å drikke før vi inntok Readings natteliv.

Taxi til Portsmouth

Til våre engelske venners – deriblant resepsjonisten på hotellet – store forskrekkelse tok vi så taxi fra Reading til Portsmouth. Av en eller annen grunn er engelskmennene lettere sjokkerte når vi velger taxi til å forflytte oss fra by til by, men deler en taxiprisen på 4 (slik vi gjorde) blir ikke summen noe nøyere enn hva det ville blitt om vi hadde tatt tog. Nå hadde vi også fordelen at vi ble kjørt fra dør til dør (se bildet til høyre). Et enkelt valg for oss.

Vel framme i Portsmouth installerte vi oss som vanlig på Holiday Inn på Gunwharf. Det var veldig høye priser der denne gangen. Det skyldtes visstnok at det var en rekke store arrangementer i byen denne helgen. Prisene var derfor generelt høye på alle overnattingssteder.

Vi fikk oss en kjapp matbit og kom oss opp til Fratton Park. Som vanlig et herlig syn å se Fratton Parks hovedinngang i enden av gata (Frogmore Road) – med rekkehus tett i tett hele veien fram. Ikke noen plastikkstadion langt utenfor byen dette 🙂

Allison på billettkontoret hadde som vanlig ordnet billetter for oss. Denne gangen på South Stand – langsiden det filmes fra. Vi møtte også våre gode venner Chris Gibbs og Jake Payne. Gibbs var som vanlig ganske travel i timene før kampstart da han har sine arbeidsoppgaver på Fratton Park på kampdager. Jake ble sammen med sin sønn Charlie med oss på en av de mange lokale pubene før kamp.

Shepherd’s Crook

På Shepherd’s Crook traff vi også vår kamerat Andy Kneller og en gjeng av hans kompiser. En av disse hadde spilt for Havant & Waterlooville fram til en skade stoppet karrieren hans for et par år siden. I praten i bakhagen på puben (se bildet til høyre under inviterte han oss derimot til å spille fotballkamp neste gang vi kom over: England mot Norge. Noen i gruppa vår takket entusiastisk ja til forslaget. Skal vi være ærlige blir det derimot neppe noe av det.

Shepherd’s Crook er for øvrig en pub som anbefales både før og etter kamp. Selv har vi aldri opplevd noe negativt der, men det skal sies at det er historier om at det ikke er den mest bortesupportervennlige puben i Portsmouth. Så holder du med bortelaget, eller har med deg noen som gjør det, anbefales heller for eksempel Good Companion.

På bildet under ser en hvordan det ser ut inne på Shepherd’s Crook rundt halvannen time før kampstart.

Slo Barnet 3-1

Kampen vi skulle få med oss var mot Barnet – ledet av tidligere Pompey-spiller Martin Allen. Selv om bortelaget tok ledelsen, satt en aldri med følelsen av at Pompey skulle tape denne kampen. Det kom en utligning før pause ved Conor Chaplin og i 2. omgang ble det ytterligere scoringer ved Adam McGurk og Conor Chaplin igjen. Dermed endte det 3-1 til Pompey – akkurat som undertegnede hadde tippet i supporterintervjuet før kampen. Dessverre var det ikke satt noe penger på dette resultatet dog.

Plassene våre på South Stand (se bildet under) var vi fornøyde med. Ideelt sett skulle vi gjerne sittet litt lenger ned på tribunen, men vi så godt og stemningen var god.

Kyle Bennett

Etter kampen fikk vi blant annet møte Kyle Bennett (bildet til høyre) som var kåret til man of the match av sponsorene. Bennett var ganske god han, men selv ville jeg valgt Ben Davies eller tomålsscorer Conor Chaplin. I samtale med flere andre i baren på Fratton Park, kom det fram at det var få som tok disse man of the match-kåringene alvorlig. Det var som oftest den spilleren kampsponsorene helst ville møte som ble stemt fram.

Manager Paul Cook kom også og tok seg et par øl etter kampen. Planen var å slå av en prat med ham også, men tiden gikk fort og vi følte for å komme oss hjem for en dusj før kveldens middag i stedet for å vente til han var ferdig med å prate med diverse andre. Det blir nok flere muligheter.

Ray Crawford

Blant de vi slo av en prat med var blant annet Ray Crawford (se bilde av Crawford sammen med Øyvind Velde under). Crawford er fra Portsmouth, men spilte mesteparten av sin karriere i andre klubber. Han spilte blant annet for et meget godt Ipswich-lag i toppdivisjonen. Crawford spilte også for England og var toppscorer i øverste divisjon (nåværende Premier League) i 1961/62. Den sesongen ble også Ipswich seriemester. Crawford er en veldig trivelig mann som vi har møtt på Fratton Park hver gang de siste årene. Han følger Pompey tett, er ofte ekspertkommentator på den lokale radiostasjonen på Pompeys kamper og en nær venn av vår gode venn Jake Payne.

Johnny Moore

Johnny Moore (sammen med Joakim Ellingsen på bildet til høyre) er også velkjent i Portsmouth og Pompey. Han er tidligere sportsjournalist i lokalavisa The News, men har de siste årene jobbet for Portsmouth Football Club. Det er blant annet han som intervjuer på videointervjuene med Paul Cook og spillerne før og etter kampene (kan ses på Pompey Player og Pompeys You Tube-kanal).

Bombay Express

Som nevnt skulle vi så videre på middag. Etter en snartur på hotellet, ble det middag på den indiske restauranten Bombay Express i Southsea. God indisk mat til en ganske rimelig penge. Det spesielle her var at det faktisk var tillatt å handle med seg drikke fra supermarkedet like ved siden av. Det var det flere av gjestene som gjorde. De kjøpte maten på restauranten, men drakk egen medbrakt drikke. Vi valgte ikke å gjøre som flere av de lokale akkurat på dette punktet, men merket oss noe som neppe noen restauranter i Norge ville godtatt.

Jake Paynes datter, Ella, er låtskriver, vokalist og frontfigur i tenåringsgruppen Lucky 13. De deltok denne kvelden i en lokal konkurranse der vinneren gikk videre til en nasjonal finale. Som gode venner av Jake og hans familie, tok vi derfor turen på utestedet Wedgewood Rooms etterpå. Lucky 13 var siste gruppe ut, og vi gjorde vårt for å heie dem fram. De var overraskende flinke og det var et generelt høyt nivå på de unge musikerne. Lucky 13 endte på en flott 2. plass, og de var fornøyde med det. De var langt yngre enn gruppen som vant, og de får flere sjanser i årene som kommer. En video fra finalen i Wedgewood Rooms kan ses på You Tube her.

Selv tok vi oss en tur på casinoet på Gunwharf før vi tok kvelden. Neste dag hadde vi noe så sjelden som en hviledag. Vi er ikke ungdommer lenger, og det var ikke feil å ha en rolig dag med lite program. Etter en god frokost ble det litt handling på Gunwharf (alle butikkene er åpne også søndager), mer god mat og drikke og litt avslapping før vi møtte familien Payne for en middag. Vi spiste denne gangen på Shorties i Old Portsmouth. Etterpå hadde litt kvalitetstid fram til stengetid på Portsmouths eldste pub, The Dolphin.

London neste

Mandag morgen var det så taxi til hotellet vårt i Stratford i øst-London. Et helt greit hotell i fin avstand til West Ham’s hjemmebane. Etter å ha spist på en av de eksotiske restaurantene i nabolaget, ble det taxi til stadion. Det ble gradvis mer og mer folk, og vi valgte å hoppe ut og gå det siste stykket. Vi var tidlig ute og mens vi hadde oss en pint inne på stadion før kamp, ble jeg oppmerksom på at de ansatte hos bookmakerne inne på stadion så ganske arbeidsledige ut. Vel vitende om at jeg ikke hadde «put my money where my mouth was» da Pompey slo Barnet 3-1 to dager tidligere, tenkte jeg å satse penger på resultatet denne gangen. Jeg dro fram 10 pund klar til å satse på en 2-0-seier til hjemmelaget West Ham. Det var derimot ikke noen imponerende høy odds på det. Om jeg kombinerte det med første målscorer og traff på begge deler, var det derimot mer å hente. Dermed ble det satset 10 pund på 2-0 til West Ham med Payet som første målscorer.

Fra plassene våre bak det ene målet (se bildet til høyre) så vi Payet dunke inn 1-0. Da han også gjorde 2-0 tidlig i 2. omgang, ble det lange minutter før dommeren blåste av. Det endte derimot 2-0 og dermed var jeg klar for å innkassere mine 500 pund. Problemet var at bookmakerne var stengt etter kampen. Jeg kunne få pengene mine på neste hjemmekamp, fikk jeg beskjed om av de som jobbet på stadion. Enklere sagt enn gjort for en som skulle hjem til Norge neste morgen. Det ble derfor en ganske omstendelig prosess før jeg omsider hadde pengene på konto, men etter en del uker var de på plass.

Oppskriften med kamp fredag, lørdag og mandag – og hviledag søndag – fungerte veldig bra for oss. Kombinert med seier til Pompey og hyggelig samvær med venner – både medbrakte og lokale – ble det en vellykket tur på alle måter.