Etter at to tidligere Pompey-turer våren 08 hadde gått i vasken, lyktes det endelig for Bjarte Hope å få med seg Pompey da de møtte WBA til semifinale i FA-cupen på Wembley.

Kamp: Pompey-WBA 1-0 – semifinalen FA-cupen 2007/08

Fredag 4.april satt vi der igjen, jeg og mine tidligere arbeidskollegaer fra Sandnes-skolen! Sola flyplass. Det var her vi hadde sittet en annen fredagskveld et par måneder tidligere, for å reise over og se Portsmouth-Chelsea. Den gangen var ikke været med oss, og vi måtte skuffet returnere hjem like etter kl. 23.00, etter at flyet ble kansellert p.g.a. uvær på Gardermoen. Omvisning og kamp på Fratton Park gikk dermed i vasken!

Vi fant raskt en alternativ helg, 4.april- 6.april, men var enda ikke kvitt skjærene i sjøen…… Jeg fikk bestilt billetter til West Ham- Pompey, men måtte avbestille denne da kampen ble flyttet til MANDAG i stedet for lørdag. Det var imidlertid fortsatt en mulighet for å se Pompey, men jeg trodde ikke på julenissen…… For at dette skulle innfris måtte Pompey gå seirende ut av kvartfinaleoppgjøret i FA cupen borte mot Manchester United. Endelig gikk det min vei! Pompey klarte på mirakuløst vis å slå Manchester U. med 0-1 på bortebane, og jeg har aldri hatt høyere puls under en fotballkamp enn jeg hadde i sluttminuttene av denne kampen!!!! Selvsagt skulle det vise seg å være så og si umulig å få fatt i billetter til semifinalen, selv om kontakten vår på billettkontoret hadde mailet og sagt ”Of course you can have tickets for the game”. Peter Storrie ville det annerledes…. Men, etter mye om og men, var billettene i boks! Dette var nok mye takket være Joakim, Chris og kontakten på billettkontoret!

Oppholdet på Sola flyplass gikk fint fredagskvelden i april, selv om flyet var noe forsinket…… Det største savnet fra det mislykkede oppholdet fra forrige forsøk var nok Sokndals-karen med caps, som ikke kunne forstå at vi ville reise til England kun for å se fotballkamp! Han skulle over for å se på gravemaskiner……..

Vel framme i England tok tog og taxi oss til hotellet i London sentrum. Kvelden gikk med til utendørs kvelds fra Burger King, samt en rolig stund i baren på hotellet. Deretter bar det til sengs for å lade opp til den store dagen med FA CUP SEMIFINALE!

Etter frokost fant vi raskt undergrunnen, for å komme oss opp til Wembley et par timer før kampstart. Turen opp til undergrunnsstasjonen gikk greit, men når vi kom fram var vi veldig overrasket over folkemengden som befant seg der allerede to timer før avspark! Det var KØ hele veien fra stasjonen opp til stadion! Jeg kan tenke meg at det var en god kilometer å gå, samt at alléen som førte til Wembley var ca. 30 meter bred. Det eneste vi så var rygger og hoder foran oss, og det gikk sent i retning Wembley. På veien fikk jeg kjøpt meg et Pompey-skjerf som var laget i anledning semifinalen.

Det hele var veldig godt organisert ved Wembley, og det gikk veldig greit å komme seg inn på stadionområdet. Når vi først hadde kommet oss inn var vi overrasket over hvor god plass og hvor lite trengsel det var inne på området. Det gikk helt greit å få oss litt mat, samt å kjøpe noen Wembley effekter.

Setene våre var på den ene langsiden, omtrent på høyde med 5-meteren, på rad 18. Vi var godt fornøyd med plassene, og hadde god oversikt både over kamp og oppvarmingen i forkant. Under oppvarmingen var jeg helt nede ved rad 1 for å ta noen bilder, og samtidig kom alle Pompey spillerne bort dit for å varme opp. Det var spesielt å være så tett på spillerne som jeg vanligvis kun får sett på en noe hakkete stream på PCen……

Pompey-supporterne var det godt liv i både før kampen og undervegs. Det ble et sykt trøkk under kampropene, og det kunne merkes at det var mange supportere til stede! Det var tykt i tykt med blått rundt oss! Høydepunktene i så måte var selvsagt etter Kanus scoring, samt jubelen etter at kampen ble blåst av!

Kampen i seg selv var ikke den beste fra Portsmouth sin side. Det virket som om det var fokus på å trygge bakover, og 1.omgangen så vi et rimelig passivt Pompey. I 2.omgang hadde de heldigvis våknet, og målet kom i en god Pompey-periode. Mot slutten av kampen fikk WBA trykke på igjen, og de kunne fort fått en redusering. Det gikk heldigvis Pompey sin vei!

Fire av mine fem kompiser hadde forlatt Wembley noen minutter før kampslutt, for å komme seg til Craven Cottage så raskt som mulig, siden vi hadde kjøpt oss billetter også til Fulham-Sunderland. De ville ikke risikere å gå glipp av kamp 2 p.g.a. lang kø ved tuben. Vi to andre så hele kampen, samt fikk jublet et par minutter, før vi la på sprang i retning tuben. Joggende løp vi forbi mange andre fans, samt en haug av politifolk som hadde stilt seg opp både med hester og til fots. Det var nesten like mye politi som tilskuere….. Vi kom oss greit til tuben, og kom oss på det første toget som gikk.

Vi kom oss til Fulham 38 minutter ute i 1. omgang, mens kompisene våre hadde ankommet ca. 10 minutter før oss. Det var en enorm overgang å komme fra super stemning på Wembley til et rimelig daft Craven cottage. Vi satt like bak det ene målet, nesten under banenivået. Det var likevel kjekt å se Brede Hangeland spille i Premier League, for det kan bli lenge til neste gang han spiller der……..Ellers ble det et gledelig gjensyn med Diomansy Kamara, men dessverre kom aldri Stefanovic på banen for Fulham.

Etter de to kampene bar det til London og Oxford street, hvor vi tilbrakte resten av kvelden. Det var ikke så mange Pompey supportere der, men det gjorde ingenting, for samtlige av oss andre hadde fått ”Play up Pompey, Pompey play up!” på hjernen, og gikk og sang på dette i Oxford street!

Søndagen gikk med til shopping og litt sightseeing, før vi reiste til flyplassen for å nå flyet vårt. Vi hadde fått mye ut av helgen, inkl. to fotballkamper, og reiste fornøyde mot Sola. Høydepunktet var selvsagt Pompey – WBA på Wembley!

Takk til gode reisekamerater for en flott tur, selv om de ikke har meldt seg inn i ”Venner av Portsmouth”……ennå……

Play up Pompey!