Joakim Ellingsens Pompey-tur i starten på 07/08-sesongen ble uforglemmelig. Etter å først ha spist lunsj med spillerne fredag, ble det 7-4-seier mot Reading dagen derpå.

Kamp: Pompey-Reading 7-4 – 2007/08-sesongen

På bilder over ser vi Joakim til venstre med Harry Redknapp ved siden av seg. De to til høyre er også medlemmer; Øyvind Velde og Martin Grimstvedt.

Jeg har etter hvert på en del Pompey-turer, men få kan måle seg med denne når det gjelder Pompey-innhold. På treningsfeltet fikk vi møte Harry Redknapp og en rekke spillere, vi spiste lunsj med dem og når kampen vi skulle på i tillegg endte med 7-4-seier (tidenes mestscorende kamp i Premier League) er konklusjonen klar: En kjempetur!

Sammen med mine to gode kamerater, og Venner av Pompey-medlemmer, Martin Grimstvedt og Øyvind Velde, dro vi i slutten på september på vår tradisjonelle guttetur til Portsmouth. Vi valgte denne gangen litt dyrere flybilletter, men kom til gjengjeld til Heathrow i stedet for Stanstead, og ettersom vår gode venn Chris Gibbs kom og hentet oss på flyplassen sparte vi en god del tid i forhold til melkeruta fra Stanstead til Portsmouth. Vi ankom onsdag kveld, men vi var alle tre trøtte og tok en tidlig kveld. Vi skulle da også forholdsvis tidlig opp neste morgen for å dra ut på treningsfeltet til Pompey.

Torsdag morgen tok vi taxi ut til Pompeys treningsfelt. Vi fikk komme ut og se på treningen, men vi måtte stå på en viss avstand. Vi fikk likevel med oss at Benjani bommet på absolutt alt som var av sjanser. Jeg kritiserte ham, og mente at denne mannen var en av de minst effektive spissene jeg hadde sett.

Da treningsøkta var slutt bemerket Pedro Mendes seg ved å løpe kjapt i garderoben (han hadde sett uinteressert ut gjennom hele treningsøkta og min reisekamerat Øyvind Velde konkluderte med at han var ferdig i Pompey i januar), mens andre tok seg bedre tid. Vi hadde gitt beskjed om at vi gjerne ville veksle noen ord med blant annet Hermann Hreidarsson, og etter at han hadde blitt intervjuet av en TV-kanal kom han bort og slo av en prat. Hermann viste seg å være en svært hyggelig fyr. Praten gikk både om sesongstarten og alle islendingene i norsk fotball de siste årene. Han kunne forøvrig også fortelle oss at søstera hans var bosatt i Norge ettersom hun var gift med en sørlending.

Etter hvert kom også Tony Adams og Linvoy Primus bort. Vi var godt fornøyde etter å ha møtt disse tre hyggelige representantene for Pompey, men ønsket å også snakke litt med akademisjef Paul Hart før vi returnerte til sentrum. Vi ventet litt ved kantina og mens vi ventet kom blant annet Nugent, Sean Davis og Benjani forbi. De tok seg alle tid til å stille opp på bilde. Det var derimot lite prat i disse. Mer prat var det i David James da han kom. Han slo av et par spøker og var i strålende humør. Paul Hart var mer alvorlig, men det var likevel interessant å slå av en prat med ham. Han virket entusiastisk med tanke på samarbeidet med talentportalen i Norge, men sa ellers stort sett det samme som han har sagt til ulike medier tidligere.

Johnny Moore var den i Pompey som hadde ordnet det slik at vi fikk besøke treningsanlegget. Etter at han hadde intervjuet et par spillere kom han tydeligvis på at han kunne intervjue også meg for PFCTV. Dermed ble jeg påsatt mikrofon og kameraet begynte å gå. Intervjuet gikk greit det, det handlet om blant annet supporterklubben og hvordan det var å være Pompey-supporter i Norge. Jeg har ennå ikke fått sett intervjuet på nettet, men bilder fra intervjuet sørget mine reisekompiser for.

Vi hadde egentlig ikke planlagt å henge utenfor kantina etter at treninga var slutt, men ettersom den ene etter den andre Pompey-spilleren kom forbi og tok seg tid til å stoppe opp ble det til at vi var der også da Harry Redknapp kom gående. Det første han sa da han kom bort var at han spurte om vi hadde noen gode norske spillere å anbefale ham. Haugesunder som jeg er anbefalte jeg selvsagt Vålerengas Christian Grindheim 🙂 Det ble også litt snakk om tidligere FK Haugesund-spiller Håvard Nordtveit som nå spiller for Arsenal. Da praten gikk mot slutten spurte Harry oss så om vi hadde lyst på en kopp te. Heldigvis lystret munnen og jeg takket ja. Han ropte så på en mann som skulle lede oss opp i kantina til spillerne. I det vi forlot Harry snudde han seg plutselig og ropte at vi bare måtte spise også. «Guttene spiser jo nesten ikke så det er mye mat til dere», var beskjeden fra Harry. Vi gikk opp i kantina og det var nesten uvirkelig å gå og forsyne oss med mat mellom Pompey-spillerne. Da vi hadde fått mat på tallerkene våre var vi ydmyke nok til å sette oss på det ene ledige bordet som var der (de satt på diverse runde bord). Vi tok heller ikke opp kameraene for å forevige øyeblikket, selv om det utvilsomt var fristende. Da vi var ferdige å spise gikk vi ut, men ikke uten å si ha det tydeligvis. David James, som satt i mobiltelefonen og snakket mens han spiste ropte «Smuget, Smuget» etter oss da vi gikk mens han viste tommel opp og gliste stort. Smuget er et kjent utested i Oslo, og tydeligvis en plass James kjente til:)

Tony Adams var en av mange hyggelige bekjentskaper på treningsfeltet.

Etter å ha vært i kantina ringte vi etter taxi. Vi ringte samme taxisjåfør som hadde kjørt oss fram, og mens vi ventet på han sto vi ved siden av Distin, Muntari og Ashdown. Vi var derimot så mettet på inntrykk at vi lot dem få være i fred:) David James kom omsider ut og da han kjørte var det smiling og vinking igjen. Utvilsomt den blideste spilleren overfor oss i alle fall denne dagen! Da drosjesjåføren kom ble han mer og mer misunnelig jo mer han hørte om vår dag på treningsfeltet. Han var selv ivrig Pompey-fan (som omtrent alle drosjesjåfører i byen) og oppfordret oss til å komme på puben Golden Eagle før kampen på lørdag. Det ble dessverre ikke tid til, men jeg har i ettertid hørt ros av den puben så den kan nok være et alternativ før eller etter kamp på Fratton Park.

Dette skjedde torsdag formiddag og fram til kampdagen lørdag brukte vi tid på shopping (mest i gågata Commercial Road, men også litt på Gunwharf), en tur opp i Spinnaker Tower og på pub/natteliv. Vi fikk med oss noen gode restaurantbesøk også denne gangen. Den indiske restauranten Jewell in the Crown i Southsea besøker vi alltid på vår første utekveld, og det var en suksess også i år. Vi prøvde også en søramerikansk restaurant like over gata for Jewell in the Crown samt en meget bra kinesisk (alle tre i Southsea). Av utesteder testet vi ut diverse, men ingen av stedene er noen innertier. Tiger Tiger er jo et in-sted, men det minnet ganske mye om nattklubben Krasnapolsk her i Haugesund.

Kampdagen var vi relativt tidlig oppe selv om vi var ute på nattelivet. Vi måtte hente billettene våre samt ta vår tradisjonelle omvisning på Fratton Park. Det var ikke mye nytt siden sist, men denne gangen var det gode gamle Roger som sto for omvisningen så vi fikk litt andre historier å lytte til mens vi ble guidet rundt. Lederen for den australske supporterklubben og tre-fire av hans medlemmer var også med og de var hyggelige folk.

Etterpå ble det en kjapp tur i Pompey Shop før vi dro til puben The Good Companion for å møte gamle kjente. Jeg klarte å kritisere Benjani høylytt og fikk selvsagt høre det en del etter kampen. Selve kampen er jo velkjent, men det var en opplevelse. Kjekt å møte David James igjen før kampen også. Vi delte ut ei flaske akevitt til James fem minutter før kampstart. Han kom løpende bort og var alt annet enn nervør før kampen. Han smilte og hilste hjertelig takk for sist. Da han fikk akevitten lo han høyt og spurte om vi hadde tenkt å få han full før kampstart. Han spurte også om vi hadde stjålet den på Smuget, nattklubben i Oslo som han lurte på om vi kjente til da vi møtte han på treningsfeltet. Nå ble det dessverre slik at James ikke hadde noen god kamp med fire baklengsmål, deriblant en tabbe, så vi bringte neppe lykke. Heldigvis ble det sju scoringer riktig vei så det endte godt:) Alt i alt kan vi også konkludere med nok en kjempetur!

Sean Davis.

David Nugent

Primus snakker med en i rullestol som var hobbyfotograf. Foruten oss var han den eneste tilskueren på treningsfeltet.

Sammen med Primus, en kjernekar.

Tony Adams i velkjent positur.

Hreidarsson intervjues av TV-kanaler. Sol Campbell i samtale med en eller annen utenfor brakka som ble brukt som garderobe.

Pedro Mendes spilte hele treningen i hua og virket totalt uinteressert.