Et år forsinket blir det endelig finale på Wembley!

Korona-pandemien har gitt mange merkelige utslag. Et av de mer absurde er at finalene i både 2020 og 2021 – utgaven EFL Trophy / Papa Johns Trophy spilles samme helg. Portsmouth er som de fleste vet regjerende mestre etter finaleseieren mot Sunderland i 2019. Motstander nå er Salford City fra League Two, og disse to lagene har aldri møtt hverandre tidligere. Begge lagene har slitt med ligaformen de siste ukene og ser nok på denne finalen som en  mulighet til å få løftet moralen noen hakk.

Uansett hvilket av lagene som vinner: spillerne må krangle om hvem som skal få sove med pokalen. Den må leveres videre allerede dagen etter, da Sunderland og Tranmere skal gjøre opp om finaleseieren i turneringens utgave 2020/21.

Litt om Salford City

De fleste har nok hørt om Salford på grunn av eierskapet. Ryan Giggs, Paul Scholes, Nicky Butt og brødrene Neville kjøpte klubben sammen med forretningsmannen Peter Lim i 2014. Senere er også David Beckham blitt medeier i klubben som har rykket opp fra nivå 8 til nivå 4 siden den gangen. Klubben ble stiftet allerede i 1940, men rykket for første gang opp til The Football League i 2019. De spiller hjemmekampene på Moor Lane, en arena som er rustet opp de seneste årene og som rommer drøyt 5000 tilskuere. Kallenavnet The Ammies henspeiler på at klubben inntil nylig var en amatørklubb og at navnet tidligere var Salford Amateurs.

Darron Gibson er definitivt lagets mest meritterte spiller. Han har 27 A-landskamper for Irland og nærmere 100 kamper i Premier League for henholdsvis Manchester United, Everton og Sunderland. Uheldigvis for Salford er Gibson fortsatt ute av spill på grunn av en bruddskade. Spissen Ian Henderson ble hentet fra Rochdale før sesongen. Han er en rutinert spiller med nærmere 150 mål i sin profesjonelle kariere. Denne sesongen kjemper han med James Wilson om å bli lagets toppscorer. Salford sparket manager Graham Alexander i fjor høst og erstattet ham med Richie Wellens.

En liten funfact: Sangen «Dirty Old Town», som er blitt udødeliggjort av både The Dubliners og The Pogues, handler ikke om Dublin men om Salford. Komponisten Ewan MacColl var født der og skrev sangen om hjemstedet sitt allerede i 1949. Sangen blir regnet som klubbens eget hymne og blir spilt og sunget på hver hjemmekamp.

Lagenes vei til finalen

Salford slo ut Tranmere og Aston Villa U21 i gruppespillet mens Pompey tok seg videre på bekostning av Oxford, Crawley og Norwich U21. I neste runde vant Salford 3-0 over Wolves U21 mens Portsmouth slo Northampton 2-1. Salford imponerte igjen med sin 3-0 seier over Port Vale mens Pompey snek seg videre med 2-1 borte mot Walsall. I kvartfinalen vant begge lagene 2-1, over henholdsvis Accrington Stanley og Scunthorpe.

Det så stygt ut for Kenny Jacketts menn i semifinalen da Christian Burgess scoret selvmål i 89. minutt og ga gjestene Exeter ledelsen 2-1. Cameron McGeehan og John Marquis scoret derimot på overtid og sendte Pompey til sin andre finale på rad. Salford måtte ha straffesparkkonkurranse for å nå Wembley, etter 0-0 mot Newport County.

Situasjonen hos Pompey:

Andy Cannon er skadet og er høyst tvilsom. Cannon har vært bankers på laget og manager Jackett blir tvunget til å tenke nytt. Harvey White, George Byers og Ben Close er blant alternativene. Alex Bass og Callum Johnson er også skadet, men de er lettere å erstatte. Kenny Jackett er tydelig på at han vil ta ut det sterkeste laget, selv om ligaen har førsteprioritet. Han melder også om sultne spillere, som er veldig giret på å gå seirende ut av finalen. Det skulle forresten bare mangle.

Hva kan vi forvente?

Det finnes ingen statistikk siden lagene aldri har møtt hverandre før. Pompey er en divisjon over og må finne seg i å være favoritter, til tross for elendige prestasjoner i de siste kampene. Salford på sin side er på vei opp, og har alt å vinne. De kan spille med lave skuldre, og vil uansett ha levert en historisk prestasjon bare ved å ha vært i en finale. Ingen av lagene får noe hjelp av publikum, og begge lagene har spilt på Wembley nokså nylig så forutsetningene her er nokså like.

Begge lagene har hver sin nøkkelspiller ute med skade, men stiller ellers med nesten fullt mannskap. I ligaen har begge sakket akterut i kampen om opprykk, men har en mulighet for å nå playoff. Finalen er antagelig et kjærkomment avbrekk for de to managerne, og en mulighet for å redde stumpene av en sesong som akkurat nå ikke ser ut til å ende med opprykk for noen av dem.

Uansett utfall vil finalen by på godsaker for alle som liker å lage statistikk og samle på merkelige rekorder. Vi kan blant annet nevne:

-Portsmouth har allerede rekorden for høyeste publikumsoppmøtet på dagens Wembley (FA-cupfinalen i 2008) i og denne turneringen (finalen mot Sunderland i 2019). Kanskje kan de også skryte av det laveste publikumstallet etter lørdagens Wembleyfinale?

– Portsmouth er den klubben som har sittet lengst på pokalen (siden mai 2019) og Salford kan bli den klubben som får sitte kortest tid med den (ett døgn).

– Vinneren kan skryte av å ha vunnet en turnering som har vart så lenge at den har skiftet navn underveis (fra EFL Trophy til Papa John)

– Kenny Jackett kan bli den første manageren som vinner turneringen for tredje gang (med Swansea i 2006 og Pompey i 2019).

Du kan se pressekonferansen med Portsmouth manager Kenny Jackett her:

Du kan lese forhåndsomtalen hos Salford City sine offisielle sider her:

https://salfordcityfc.co.uk/portsmouth-vs-salford-city-preview-13032021/