Festkveld på Fratton Park.

Portsmouth tok vare på favorittstemplet og befestet sin posisjon øverst på tabellen med en nokså komfortabel 2 – 0 seier over Walsall. Manger Kenny Jackett hadde gitt fornyet tillit til laget som slo Scunthorpe, og Oliver Hawkins og Ronan Curtis scoret hvert sitt mål i hver sin omgang. Det var nok til å beholde 4 poengs forsprang til Sunderland, som også vant sin kamp. Walsall hadde også sine sjanser, og var nære ved å utligne i sin beste periode like etter pause. Men gode lag har ofte flaks, og Pompey gikk istedet opp til 2 – 0 på en flott kontring. Dermed ble oppgaven for The Saddlers svært vanskelig og hjemmelaget var nærmere 3 – 0 enn bortelaget var en redusering.

1.omgang

Portsmouth tok tak i kampen og begynte å produsere sjanser tidlig i omgangen. Gareth Evans fikk stå umarkert på 8 meter men traff ikke med headingen. Noen minutter senere ble samme mann løpt ned inne i 16 – meteren men dommeren vinket utrolig nok spillet videre. Jamal Lowe, som var meget god i denne perioden, vendte bort 3 forsvarere men fikk skuddet sitt blokkert.

Etter 25 minutter kom scoringen. Ronan Curtis, som også hadde terrorisert sin høyreback fikk lagt inn. Ballen traff  en forsvarer og endret bue, men landet på bakre stolpe. Der var Oliver Hawkins på plass og han hadde ingen problemer med å stange inn ledermålet. Like etterpå hadde Ben Thompson et meget godt skudd som streifet vinkelen, men desverre på utsiden.

Walsall kom noe mer inn i kampen mot slutten av omgangen og hadde et par gode muligheter ved Kane Wilson og Josh Ginnelly. Pompey hadde imidlertid den største muligheten da Ronan Curtis skjøt like utenfor.

2.omgang

Walsall hadde brukt pausen godt og kom best igang. Ginnelly fikk til en god avslutning på et innlegg fra høyre, men hans volleyskudd gikk like over. Og så, idet bortelaget hadde begynt å få troen tilbake, slo Pompey til med en effektiv kontring. Jamal Lowe var arkitekten, han fant Ronan Curtis foran mål. Vår toppscorer beholdt roen, vendte opp og banket inn 2 – 0.

Scoringen preget naturlig nok kampen. Hjemmelaget overtok mer og mer, og Oli Hawkins fikk to muligheter til å øke ledelsen. Begge var headinger etter innlegg fra Gareth Evans. Dommer Alan Young hadde rukket å gjøre seg upopulær blant hjemmefansen, men etter en times spill pådro han seg også bortesupporternes vrede. Kane Wilson gikk overende i Pompeys 16 – meter, og det så ut som han ble klart hindret av Lee Brown. De fleste trodde nok at det ble dømt straffe, men istedet fikk Wilson gult kort for filming. Han hjalp nok litt til, men det var strengt. Dermed sto det 1 – 1 i tvilsomme dommeravgjørelser.

Connor Ronan kom inn for Walsall i det 65. minutt. Han skapte nok mest problemer for kommentatorene, som strevde med å ikke forveksle navnet hans med vår egen Ronan Curtis. Det var vår høyreback Nathan Thompson som fikk kampens siste store sjanse da han sendte i vei et langskudd som keeper Liam Roberts såvidt fikk slått til corner. Kampen ebbet ut med 2 – 0.

Hva kan vi ta med oss?

Det gjorde godt med en hjemmeseier igjen, og måten det skjedde på var rimelig betryggende. Lowe og Curtis herjet med forsvaret fra hver sin kant. Evans og Hawkins kommer til store sjanser og burdde scoret flere. Sentralt på midtbanen synes jeg særlig Ben Thompson var meget god.

Forsvaret hadde rimelig god kontroll og ble ikke straffet for de feilene som tross alt ble gjort. Jack Whatmough spilte godt, men i perioder med ganske høy risiko, og et par ganger førte det til balltap i farlige posisjoner. Her kan Pompey regne med å bli straffet mot bedre lag.

Kenny Jackett uttalte i et intervju med The News at han var smått bekymret over manglende uttelling på målsjansene. Dette er også noe som vil kunne koste poeng for man kan ikke regne med å få 7 – 8 store målsjanser i hvert kamp.

Et lite historisk tilbakeblikk

På samme dag for 10 år siden var det også feststemning på Fratton Park. Den gang ga Pompey fra seg en 2 – 0 ledelse, riktignok mot noe bedre motstand. Den siste uken er vi stadig blitt minnet om storkampen mot AC Milan da Ronaldinho og Inzaghi berget uavgjort etter en hektisk innspurt. Den gang kunne vi mønstre et lag med nesten bare landslagsspillere. I dag heter våre helter Hawkins, Lowe, Curtis og Clarke. Det de leverer er ikke like spektakulært, og rammen rundt kampen litt mindre glamorøs. Men i dag, i motsetning til i 2008, er klubben bærekraftig og drives på fornuftig vis. Dessuten klarte altså dagens Pompeymannskap å holde på sin 2 – 0 ledelse.

Kommentarer fra manager Kenny Jackett:

“We had to work hard and Walsall had one or two chances – but we had more»

«It was an excellent clean sheet and I felt that if we negated them, then we would have opportunities and goals»

«Perhaps we should have scored more, but in the end I’m delighted with the result and we deserved the win»

League One, Fratton Park, 27. november 2018

Portsmouth – Walsall FC 2 – 0 (1 – 0)

25. min: 1 – 0 Oliver Hawkins

49. min: 2 – 0 Ronan Curtis

Lagoppstillingen (4-2-3-1): MacGillivray; N.Thompson, Whatmough, Clarke, Brown; B.Thompson, Naylor; Lowe, Evans (kaptein) (Close 85), Curtis (Wheeler 74); Hawkins

Gult kort: Wheeler

Ubenyttede reserver: McGee, Burgess, Haunstrup, Green, Pitman

Dommer: Alan Young

Tilskuere: 16,794 (184 bortefans)

Hawkins jubler for 1 – 0

2 – 0 ved Curtis

Jamal Lowe var også meget god