Sultne benkeslitere grep sjansen.
Af: Joakim Ellingsen
Pompey hadde gjort hele ti endringer i startoppstillingen. Likevel var det et meget slagkraftig lag som ble sendt på banen i den minst prestisjetunge av turneringene. Fjorårets førstekeeper, Luke McGee voktet målet. Matt Clarke og Christian Burgess fikk stopperplassene, mens Nathan Thompson og Brandon Haunstrup spilte henholdsvis høyre og venstre back. Midtbanen besto av Danny Rose, Ben Close og Adam May, med sistnevnte i en offensiv 10’er – rolle. David Wheeler og Andre Green utgjorde angrepstrioen sammen med Brett Pitman.
1. omgang
Kampen åpnet nokså jevnt, selv om Pompey hadde ballen mest. Adam May fant ikke helt ut av sin fremskutte rolle og ble liggende lavere i banen enn det som var planlagt. Kampens første sjanse kom litt ut av ingenting da Pompey fikk frispark på ca 25 meter. Fjorårets suverene toppscorer satte den i tverrliggeren og bortelaget slapp med skrekken.
Deretter skjedde det ikke så mye før det hele eksploderte i minuttene før pause. Pompey fikk sin første corner etter 41 minutter. Den landet på hodet til Matt Clarke som dunket inn 1-0. Like etterpå kom omgangens flotteste angrep. Hjemmelaget satte The Gills under skikkelig press, og til slutt fikk Nathan Thompson lagt inn fra høyre. Ben Close kom på et løp, trillet inn 2-0 og ga Gillingham en skikkelig kalddusj på vei inn i garderoben.
2. omgang
Det ble ikke gjort noen bytter i pausen, men Adam May ble flyttet lavere i banen og Ben Close fikk prøve seg i den offensive rollen. Etter 10 minutter fikk Portsmouth en litt billig straffe da Andre Green gikk overende i møte med bortelagets Aaron Simpson. Kaptein Pitman, som hadde skutt ved enhver anledning tidligere i kampen, tok ballen og levnet ingen tvil om hvem som skulle ta den. 3-0 og det var tydelig at det betydde mye for vår kaptein.
Etter dette var det ingen tvil om hvor seieren ville havne, og Pompey dominerte resten av oppgjøret selv om tempoet gikk litt ned utover i omgangen. Nykommer Joe Mason kom inn den siste halvtimen. Han virket rusten i starten, men like før slutt fikk han kombinert fint med David Wheeler, som satte inn 4-0.
Hva kan vi ta med oss fra kampen?
En god opplevelse, selvtillit, kamptrening og hvile. En del av nykommerne, som Mason og Green, viste at de har noe å fare med. Burgess viste at han kan vikariere som stopper uten at laget blir svekket. Sidebackene Thompson og Haunstrup klarte seg bra og begge bidro med en del offensivt. Pitman fikk scoret et mål på straffe, men burde hatt minst et til. Jeg er fortsatt mest usikker på den sentrale midtbanen, og synes verken May, Close eller Rose imponerte nok mot en såpass svak motstander. David Wheeler fikk imidlertid vist seg frem med hurtighet og gjennombruddskraft.
Først og fremst var kampen en god demonstrasjon av bredden i Pompey-stallen. Begge lagene hadde gjort mange bytter, men det var tydelig at Gillingham merket endringene best. Pompey viste at de har dekning på de fleste plasser og faktisk kan stille to ganske så slagkraftige lag om det skulle bli behov for det.
Pompey-manager Kenny Jackett:
«It took us a while to get going and we didn’t really have any cohesion in the early stages, but as the game wore on, Close and Rose got into it and helped us build. We scored two crucial goals to put us in control at half-time and I’m pleased to say we didn’t make any mistakes after the break.
To have four different scorers is a positive and they were of a different variety as well, with two from set-pieces.»
EFL Checkatrade Trophy, Fratton Park, 4. september 2018
Portsmouth–Gillingham 4-0 (2-0)
41. min. 1-0 Matt Clarke
43. min. 2-0 Ben Close
55. min. 3-0 Brett Pitman (str)
90. min. 4-0 David Wheeler
Portsmouth: (4-2-3-1): McGee; N.Thompson, Burgess, Clarke, Haunstrup; Close, Rose; Wheeler, May (Mason 62), Green; Pitman (c)
Gult kort: Burgess
Ubenyttede reserver: MacGillivray, Brown, Naylor, B.Thompson, Evans, Lowe
Tilskuere: 2,011 (69 bortefans)
Under følger videoer og flere bilder fra kampen
André Green.
Ben Close.
Brett Pitman.
Joe Mason.