Nok en gang fikk Marius Kastet med seg familien på tur til Fratton Park og Portsmouth. Det ble en fin opplevelse som endte med tre viktige poeng.

17 år gamle Marius Kastet fra Røyneberg på Sola (like utenfor Stavanger) har to ganger tidligere vært på Fratton Park for å se Pompey i aksjon. Begge gangene har unggutten servert oss flotte reisebrev. Begge reisebrevene har også blitt lest mye. I 2012/13 så han sammen med sin familie Pompey slå Crewe, mens det i 2013/14 ble tap for Newport. Reisebrevene er i skrivende stund lest henholdsvis 1155 og 897 ganger.

I samarbeid med sin far, Kenneth, ble det reisebrev også denne gangen. Familien Kastet var forrige helg på Fratton Park hvor de så Pompey slå Bristol Rovers 3-1 i en svært viktig seriekamp for Pompey. Etter flere bitre poengtap, måtte det tre poeng til for å komme på sporet igjen. Her kommer denne sesongens reisebrev fra familien Kastet:

Fotballens Mekka? Fra nummer 58 og de…

Bursdager kan være så mangt. Noen ønsker seg fotballtur, men som oftest er det ikke akkurat Fratton Park en vil besøke. Men den presangen har Marius, medlem nummer 58, ønsket seg hvert år i flere år. Og som fotballidioter følger vi andre med.

I september ble det bestemt at hjemmekamp mot Bristol Rovers passet oss best, lite viste vi da at dette skulle bli både et toppoppgjør og en topp kamp. Som far har jeg ofte undret meg over hvorfor det ble Portsmouth, vi har ingen link til byen. Som Liverpool supporter vet jeg at mange spillere har gått mellom disse to byene, slik som Patrick Berger, David James, David Thompson, Paul Walsh, Glen Johnsen og nå Ryan Fulton (bildet til høyre).

Begge byene er kjente havnebyer, og de har gjennom historien møtt hverandre mange ganger med nokså jevne utfall. Men der stopper likheten. Liverpool er en etablert storklubb (med litt utfordringer de siste årene), mens Portsmouth de siste årene mer har vært en fallen storhet. Men det er mye vilje i klubben, og fansen har klart å skape ny optimisme både i byen og nå også med laget. Plutselig er Pompey i år en reell utfordrer til opprykk, noe både byen og fansen fortjener. Byen kan nok en gang være stolte over de to mest kjente elementene, marinehistorien og Portsmouth Football Club.

Fantastisk ramme

18.000 mennesker kan skape en fantastisk ramme rundt en kamp. Etter å ha vært på Anfield, White Hart Lane og Stamford Bridge må en si at det på mange måter var bedre stemning på Fratton Park.

Kanskje fordi en ikke forventer det i ”fjerde divisjon”. Spillerne har god kontakt med publikum og smiler mye mot tribunene. Med litt hjelp av musikk fra av alle ting pikkolofløyte og tamburin blir stemningen nesten litt elektrisk. Og når da Burgess starter kampen med en heading som ble glimrende reddet var kampen satt.

Vi som satt like ved mål var langt oppe av stolene, det skulle bare bli mål! Pompey skulle spille en av sine beste kamper på lenge, de hadde total kontroll og det var egentlig bare for hjemme supporterne å nyte forestillingen. Det ble produsert flere halvsjanser, og det var langt fra ufortjent at en opplagt Evans lobbet ballen elegant i mål fra hjørnet av fem meteren. Gledesscener, jubel og taktfaste rop om Play up Pompey runget over stadion. Dette kunne man bare ikke tape.

Selv om Bristol R. periodevis kunne virke farlige på kontringer, kunne vi ikke notere en redning for den innleide Liverpoolkeeperen Fulton. På overtid headet så en opplagt Smith inn 2-0, noe som var hans første mål for klubben. Smith ble mye brukt som oppspillspunkt, og det var ingen lett mann å markere. Han var både bevegelig og sterk.

Pompey for alle pengene

God stemning i pausen selvsagt, og andre omgang fortsatte som den første. Sjanser ble produsert, men nå i et litt mer kontrollert tempo. Men det måtte bli Pompey som scoret, for motstanderne virket paralysert over å møte et opplagt hjemmelag.

Smith skulle etter hvert bli erstattet av McNulty, og han fikk æren av å legge på til 3-0 etter et gjennomspill og en fin avslutning i det lengste hjørnet for keeper. Selv om Bristol R. fikk et mål på overtid på frispark (som så litt billig ut) var det likevel Pompey for alle pengene. Kjekk kamp, og noe som må være bort i mot årsbeste.

Hva med spillerne? Fulton er en ung keeper, men virker stor og ruvende i feltet. Virker også som en god skuddstopper, i alle fall ut fra oppvarmingen. Midtstopperparet med Webster og Burgess hadde kontroll gjennom hele kampen, Webster kan ikke ha tapt en eneste duell. Davies er bare glimrende og nesten arrogant i spillestilen, og på midtbanen har man en spiller som Close som virker som  et bra talent. Evans og Roberts hadde begge en god kamp, spesielt Evans, og på topp fungerte Smith utmerket som oppspillspunkt og ball holder. Pompey burde ha vunnet mer, det er det eneste negative  å si om kampen.

Og for oss som var til stede? Det er vel nok å se bildet fra nummer 58. Dette blir ikke siste gang, ikke denne gangen heller.