Bjarte Hope kombinerte besøk hos en kollega i London med å se Pompey live for første gang – i Reading.

Kamp: Reading-Pompey 0-0 – 2006/07-sesongen

Endelig var det min tur til å få se Pompey live!

Reiste til London denne helgen sammen med tre arbeidskolleger. Målet med turen var todelt:

-Besøke en annen arbeidskollega som bor i London i tre år.

-Gå på fotballkamp!

Vi bodde på hotell i utkanten av London, nærmere bestemt Eastcote/ Pinner distriktet, en halvtime med undergrunnen fra sentrum. På lørdagen skulle jeg og en annen se Reading-Pompey, mens de øvrige tre så Tottenham-Watford.

Lørdag morgen tok vi taxi til Reading. Vi var rimelig slitne når vi ankom Reading jernbanestasjon ca. 45minutter senere. Den kvinnelige drosjesjåføren var av sorten som startet å prate når vi satt oss inn i taxien, og sluttet å prate noen minutter etter at vi hadde forlatt taxien…..

Vi var i Reading like før 11, så vi hadde litt tid til å se oss litt omkring i Reading før kampen. I sentrum var det flotte handlegater, samt shoppingsenter, så det ble også litt handel. Reading er en fin og ”ren” by, så vi skulle gjerne hatt enda litt mer tid der….Men, når klokken nærmet seg 13 var det på tide å reise opp til stadion! Det gikk busser fra jernbanestasjonen (som også hentet oss etter kampen).

Stadionområdet var stort, og stadion så flott ut fra utsiden. Like etter at vi hadde nådd fram til hovedinngangen oppstod et av dagens høydepunkter. Ut av ingenting kom Joe Jordan (bildet under) slentrende forbi! På tidels-sekunder bestemte jeg meg for at jeg måtte si noe til ham…..kanskje det også hadde innvirkning på det jeg faktisk sa til ham?: ”Good luck today!”. Mr. Jordan svarte høflig ”Thank you!” før han slentret videre. Jeg var selvfølgelig høyt oppe, og hadde hatt nok med å tenke ut at jeg måtte si noe til ham. Kompisen min lurte imidlertid på hvorfor jeg ikke hadde tatt bilde av ham! Det hadde jeg ikke rukket tenke på, så jeg grep kameraet, og småløp etter Mr. Jordan. Nådde ham igjen like før han gikk inn på stadion, og fikk et bilde av ham! En super start på Madejski-oppholdet vårt!

Like etterpå tok vi en runde gjennom Reading-butikken på stadionområdet. Der brukte vi alt for mye tid! Jeg tror vi var der inne i nærmere 45 sekunder fra vi gikk inn til vi var ute igjen! Nei, vi kjøpte INGENTING! Hadde det derimot vært en Pompey-butikk……..

Bortesupporterne skulle gå inn gjennom gate 9. Når vi nærmet oss gaten gikk vi forbi spiller-inngangen. Der var det mange som stod og ventet. Jeg spurte et trivelig ansikt (med en T-skjorte som det stod OKI på) om Pompey spillerne hadde ankommet. Det hadde de ikke! Etter noen minutters venting dukket bussen opp. Redknapp og Primus var flittigst med autografskrivingen! (Dårlig med autografer, men fikk tatt bilder av dem!).

Når vi var framme ved gate 9, satt vi oss ned med en burger og cola i solsteiken utenfor. Det gjorde godt! Security-vakter kikket gjennom ryggsekkene våre, men vi fikk ta dem med oss inn på området….vi hadde i forkant tenkt at vi kanskje måtte sette disse fra oss og hente dem etter kampslutt. Det slapp vi heldigvis. Når vi så etter hvert klarte å scanne billetten og komme oss innenfor portene, var kompisen min svært fornøyd med å få seg noe drikke! Bortesupporterne hadde sitt eget avlukke i området bak/nedenfor setene, og temperaturen var stigende etter hvert som kampstart nærmet seg! Etter en kjapp dotur var vi klar for å finne setene våre. Vi satt på ”South stand” bak det ene målet, nærmere bestemt på rad 6. Dette gjorde at vi fikk spillerne tett på oss! En flott opplevelse!

Pompey- spillerne entret banen, og fikk sin fortjente applaus etter hvert som de dukket opp! Vi fulgte spesielt med på oppvarmingen til James! Han så ut som om han hadde spilt gameboy under hele bussturen opp fra Portsmouth!!!! Det så ikke ut som om han la det store i oppvarmingen! (Kanskje han hadde blitt varmere om han hadde tatt med seg gameboy utpå matta???). Til James` forsvar kan jeg nevne at han hadde en superredning på et knallhardt skudd under oppvarmingen. Da fikk jeg se hvor kjapt han klarte å legge seg ned for å stoppe ballen!

Mens spillerne varmet opp dukket også Chris opp, som hadde skaffet oss billetter! Han presenterte seg, og vi betalte gladelig for billettene, før han fikk satt seg ned ved siden av oss. Det var kjekt å få prate med ham om Pompey! Han virket å være en kjempekar som har fulgt Pompey gjennom tykt og tynt! Kjempestor takk til ham!

Kampen begynte helt feil! Reading startet med et kjempetrykk mot vårt mål, og vi var heldige med at det ikke stod 1-0 etter få sekunders spill! Når omgangen var halvspilt virket det som om Reading hadde spilt fra seg, og vi kom mer inn i kampen. 1.omgang var ingen stor forestilling, men jeg storkoste meg uansett!

Hadde Reading spillet i 1.omgang, var det i hvert fall snudd i 2.omgang. Mvuemba spilte i mine øyne en flott kamp! Han var hurtig og arbeidsom! Jeg var selvfølgelig også glad for at den største helten min, Primus, spilte en flott kamp! Det eneste som manglet denne omgangen var et mål til Pompey! Hughes var nærmest med et godt skrudd langskudd som traff på innsiden av stanga. 0-0 til slutt var nok et rettferdig resultat, men det var jo litt synd å verken få med seg seier eller Pompey-scoring live…. Hadde også satt stor pris på å få sett LuaLua på banen, som jeg nok regner som favorittspiller nr. 2, etter Primus!

Fansen til Portsmouth var flott, og det var godt trykk i dem før kampstart. Spesielt var det artig med sang og roping til motstandernes fans. Jeg la fort merke til at ikke alt som ble ropt er særlig godt egnet på trykk…….Regner med at det ville vært enda mer trøkk om vi hadde fått et mål…..og seier!

Etter kampslutt fikk vi tatt noen siste bilder, og ble geleidet ut av stadionområdet under oppsyn av rimelig mye politi! Det var imidlertid en fredelig seanse! Fikk også et glimt av supersupporteren til Pompey, Mr. Westwood (bildet under). Han så ut som om han hadde levd et rimelig ”hardt” liv….han var vel også den eneste som stilte i shorts og bar overkropp på vei ut av stadionområdet……..

Det eneste som var litt dumt var at det ble en rimelig lang omvei tilbake til bussene som skulle frakte oss tilbake til Reading….vi måtte gå nesten en runde rundt stadion før vi kom oss inn i busskøen. Etter bussturen gikk vi rett på toget til Paddington (det tok kun 25 minutter), og møtte de andre kollegene ved Baker Street.

Dette har vært en STOR opplevelse for meg, og det frister stort til gjentakelse! Kanskje Chris må kontaktes også neste gang det blir Englandstur? Han kunne jo også friste med omvisning på Fratton Park! Det ville jo være en super opplevelse!