Sammen med en annen medlem, Christian Knapp, tok John Magne Danielsen med seg sitt norske Pompey-flagg på puben the Newcome, Fratton Park og i Portsmouths gater.

Kamp: Pompey-Man City 1-1 – 2006/07-sesongen

John Magne Danielsen fra Stavanger hadde en fantastisk tur da han sammen med et par kamerater dro til Portsmouth for å se oppgjøret mot Manchester City. Her forteller han.

Turen kunne egentlig ikke startet dårligere enn hva den gjorde, meg og mine to kompiser dro fra Stavanger til Haugesund for å fly med Ryanair. Problemet var at det har vært snø de siste dagene i England, og spesielt i området rundt Stansted. Når vi kom til Haugesund så sto det at flyet var i rute, vi tok livet med ro og startet med den første pilsen, dyr var den også. Plutselig så vi på skjermen, og der sto det at flyet til Stansted var kansellert, var akkurat det vi ikke hadde håpet på. Men heldigvis finnes det SAS-avganger fra Haugesund, så vi kjøpte billett via dem, selv om vi måtte ut med 3300,- ekstra pr. snute. Morsomme er at når vi kom til Heathrow, som er ca 1 1/2 time fra Stansted, så var det sol og 11 varmegrader der, så litt uforståelig at været var så dårlig på Stansted noen timer før.

Vi kom oss hvert fall endelig til England, og vi hadde en buss fra Heathorw til Portsmouth som vi måtte må, flyet vårt landet ca 18:30, og bussen gikk 19:10. Òg om noen her har vært på Heathorw, så vet man at det ikke er så veldig lett å finne fram til ting på en så stor flyplass, men heldigvis hadde vi peiling på hvor vi skulle siden vi har vært der før. Vi rakk bussen med ganske god margin, og vips så var vi endelig på vei til Portsmouth. Turen fra Heathorw til Portsmouth tar ca 2 1/2 timer, og heldigvis tok vi direktebuss slik at vi slapp å stoppe i den ekle byen SCUM. Første vi gjorde når vi kom frem var å finne oss en taxi og komme oss til hotellet, vi sjekka inn på hotellet, la fra oss bagasjen på rommet og gikk ut på kveldslivet i Portsmouth. Hotellet kjente vi også til, hadde det sist gang, beste med det hotellet er at det ligger 50 meter fra alle pubene i den ene bydelen i Portsmouth. Resten av kvelden kan jeg desverre ikke skrive om, etter som jeg ikke husker så alt for mye. Eneste jeg vet er at det ikke var så gøy å våkne neste morgen med meldinger fra kompiser som var forbannet over å bli vekket halv 4 på nettene, blir vel halv 5 i Norge det.

Fredagen skulle brukes til shopping på Gunwharf, stort kjøpesenter med alt man måtte ønske seg. Ble en del klesplass der, noe jeg var veldig fornøyd med. Men var ikke så veldig fornøyd når jeg kom tilbake til hotellet og så at jeg hadde kjøpt meg en lyserosa pique, som jeg trodde var hvit, så måtte ned å bytte den. Vi var egentlig ganske tidlig nede på det senteret, tror vi var ferdig å handle i 2-tiden, så vi hadde god tid til andre ting resten av dagen. Gikk tilbake på hotellet og slappa av litt, etter som vi hadde tenkt oss på byen på Fredagskvelden. Vi møtte også en svensk Portsmouthfan som skulle ned og se Pompey mot City, vi kjente han litt gjennom den skandinaviske supporterklubben til Portsmouth. Fredagskvelden gikk til fest og pubvandring, vi hadde også med oss et ganske stort Norgesflagg med Pompeyskrift inni som vi dro med oss ut på byen, måtte jo ha noen få bilder. Var mange av de andre folka som stoppa opp og tok bilder når vi bretta ut flagget, de kunne ikke tro at folk kom helt fra Norge for å se Pompey (Skulle nesten trodd at de trodde Norge lå på en annen planet)

Så ble det endelig lørdag, kampdagen var her. Første pilsen ble åpnet allerede 10:00 på Lørdags morning, kunne jo ikke ligge på latsiden når det var kampdag. Vi hadde avtale med en som heter Chris, han jobber på kampdager på Fratton Park og han skulle vise oss rundt på stadion i 12-tiden. Sist gang jeg var i Portsmouth så var jeg på treningsfeltet til Portsmouth, så spiste jeg lunch med de, denne gangen var det altså omvisningpå Fratton Park, kan ikke bli bedre.

Fratton Park er jo en ganske gammal stadion, så det var trangt i gangene der. Fikk tatt en masse bilder, og Chris guida oss bra gjennom hele Fratton, fantastisk opplevelse. Tror selve omvisningen tok oss en time, så da var det rett ned på puben, vi valgte The Newcome, tror neppe vi noen gang kommer til å angre på det valget. Folk stirra fælt på oss når vi kom inn, tydeligvis at det var en pub der alle kjenner alle, og at det ikke er vant med nye folk.

Ryktene gikk fort på puben om at de hadde tre norske Pompeysupportere på besøk, og alle kom bort for å hilse og ta bilder av oss sammen med det norske flagget. Størst av alt var vel å få møte John «The song PFC» som er en av de mest kjente supporterne i England, utrolig hyggelig fyr. Mange av de på puben er folk som har følgt Pompey i mange år, både borte og hjemme, unge og gamle. Vi fikk ganske mange nye venner på den puben, har ikke peiling på hvor mange jeg delte ut mobilnummeret mitt til, folk ville fortsette å holde kontakten. De var også veldig opptatt av når vi skulle komme ned igjen, for da ville de hjelpe oss med å få billetter på Fratton End, er nesten umulig for folk som reiser å få billetter der. Gjestfriheten vi ble møtt med på den puben er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd, kan nesten ikke beskrives. Pompeysupporterne på puben begynte også å synge «Norway, give us a song, Norway, Norway, give us a song». Vi gikk sammen med noen av de vi ble kjent med til Fratton Park, ble mye synging på vei dit. Vi skilte lag etter vi hadde gått over broen til Fratton, for de fleste hadde sesongkort på Fratton End, mens vi skulle sitte/stå på North Stand, var bra med liv der også. Selve kampen var ikke så veldig bra, men vi dro nå i land en 2-1 seier over City, dessverre blir nok kampen husket for Joe Bartons forferdelige takling på stakkars Pedro Mendes. Òg er det noe jeg irriterer meg over med denne kampen, så var det at jeg sto på dass når Pompey skårte 2-1 målet, lønner seg ikke å drikke mye engelsk øl før man skal på kamp. Men pyttpytt, målet fikk jeg se senere.

Etter kampslutt møtte vi på de fra puben igjen, beste var når John PFC og alle i sammen plutselig begynte å synge «We love you Portsmouth in Norway, we do» stor opplevelse, hvert fall det å vite at vi blir satt pris på for vårt engasjement for et så lite lag. Resten av dagen gikk i pub og synging, så var ikke i seng før langt ute på natta.