Reisebrev 04/05: Historien gjentar seg

Nesten nøyaktig ett år etter forrige Pompey-tur dro Joakim til Portsmouth for å se Pompey mot samme motstander som sist, med det samme reisefølget og resultatet? Det samme det også.

Kamp: Pompey-Newcastle 1-1, 2004/05-sesongen

Dette reisebrevet ble skrevet kort tid etter turen og publisert på vår forrige webside. Her kommer det slik det ble publisert den gang:

For andre gang tok jeg med kona og et vennepar til Portsmouth. Fint det å dra på partur til Portsmouth. Ettersom jeg også har en obligatorisk guttetur til Portsmouth i året blir det jo da enda flere Pompey-kamper på meg 🙂

Vi ankom Stanstead fredag ettermiddag og dro deretter rett ned til Portsmouth. Fredagskvelden brukte vi til å spise ute og deretter ble det en tidlig kveld. Vi var alle litt trøtte etter ei lang arbeidsuke og reising. Dessuten var det viktig å være opplagt til morgendagen 🙂

Lørdagen startet med at vi nøt det fine været i gågata – Commercial Road. Jeg og Lars Helge (også medlem i vår klubb) hadde en avtale om å møte Kevin Smith, forfatter av Pompey-boka Sherlock Holmes was a Pompey keeper, mens damene tok seg en shoppingrunde.

Joakim får boka signert av forfatter Kevin Smith.

Deretter var det tid for Pompey-kamp. Vi bestemte oss for å gå til Fratton Park i det fine været. Vi bodde som vanlig på Ibis og det tok vel litt over en halv time å spasere. Enkelt å finne fram.

Plassene våre var nok en gang på Milton End. Litt kjedelig å havne der igjen, men vi skal være takknemlige for å få billetter, det er ikke like lett nå som Pompey er i Premier League.

På vei inn det smale inngangspartiet på Fratton Park. Tydelig at denne stadion ikke bare er fra forrige århundre, men faktisk århundre før det!

Selve kampen var grei nok. Newcastle tok ledelsen 1-0, men Steve Stone utlignet til 1-1. Dessverre scoret Pompey ved Fratton End, og det var langt unna!

Etter kampen ble vi med Chris Gibbs inn i baren på Fratton Park. Der ble jeg introdusert til både Vince Hilaire og John Durnin, to tidligere Pompey-spillere. Hilaire var pratsomheten selv (bildet under). Durnin var også veldig hyggelig og fortalte at han var i Norge hver sommer for å spille for et lag med gamle Liverpool-stjerner.

På vei ut til parkeringsplassen, hvor Chris hadde bilen sin, møtte vi en del Pompey-spillere. De var alle veldig hyggelige og signerte programbladet og utvekslet høflighetsfraser. På kvelden dro vi ut på en amerikansk restaurant i Southsea, hvor ekteparet Gibbs trives. Der fikk vi mye og god mat for pengene.

Vi spiste sammen med Gibbsene.

Søndagen ble det shopping på Gunwharf før vi dro til London. I London ble det ikke noen fotballkamper, vi var i stedet litt turister og besøkte London Eye. På kvelden besøkte vi en meget bra meksikansk restaurant på Leicester Square før vi så musikalen Fame. Den var ok, men ikke på samme nivå som Les Miserables, som vi så året før.

Lars Helge og Joakim sitter i Commercial Road og venter.

På vei til kamp. Her bak Milton End.

På plass på Milton End.

Fra oppvarmingen. Ikke akkurat fullt på Fratton End.

Actionbilde fra kampen sett fra mitt sete på Milton End. Newcastle i angrep.

Møtte på Shaka Hislop etter kampen. Får signert programmet av en vennlig, men ikke spesielt pratsom keeper.

Noen som husker denne mannen? Jeg fikk meg en prat med Aleksandar Rodic før kampen. Han uttrykte frustrasjon over å ikke få spille denne kampen heller.