Reisebrev 25/26: Kampen som aldri ble

Bjarte (t.h.) og Aksel Hope var nylig i England for å se Pompey. Frost på Fratton Park ødela den opplevelsen, men far og sønn fikk sett lokalfotball i stedet.

REISEBREV: Bjarte Hope er blant de av våre medlemmer som oftest bidrar med reisebrev. Hver gang han er over i England for å se Pompey følger et reisebrev med bilder. Denne gangen tok han med seg sønnen Aksel, som også er medlem, men alt gikk ikke som planlagt.

LES OGSÅ: Reisebrev sommeren 23: Besøkte Hermanns hotell på Island

Reisebrev, 010126-050126: Kampen som aldri ble

Tidligere år har jeg ved flere anledninger tatt med døtre på «jentetur» til England. Denne gangen skulle det bli en ekte guttetur sammen med sønnen!

Vi tok flyet til Gatwick om kvelden første nyttårsdag, før vi tok tog og tube videre til Novotel Wembley. Her har vi bodd flere ganger tidligere, og setter stor pris på hotell, område og nærhet til tube/ London sentrum. Fredagen brukte vi blant annet til shopping i området (Tk Maxx og Sports direct/ London outlet), før vi fikk med oss en god middag og musikalen «Just for one day- the Live Aid musical».

Den likte vi veldig godt, og undertegnede satte spesielt pris på at hele fire Queen-sanger var på programmet.

Tok toget sørover

Lørdagen tok vi toget til Fratton og Ibis budget, før vi peilet oss inn på fotballkamp på syvende nivå i det engelske ligasystemet, mellom Havant & Waterlooville – Sholing.

Det gikk fint å ta toget til Havant og spasere en liten halvtime til stadion. Tilskuerkapasiteten er på over 5000 tilskuere, mens gjennomsnittet inneværende sesong er ca. 900. Til vår kamp møtte i overkant av 1200, til tross for at det var en kjølig affære.

Før kampen fant vi fort ut at billettkontoret og proshopen var i samme rom i klubbhuset (rommet var 6-7 kvm, så det var rimelig fullt når Aksel og jeg kjøpte hver vår kopp. I tillegg måtte jeg ha meg drakt og lue).

Supporterutstyret var så vidt kommet på før Sholing gikk opp i ledelsen etter 2 minutter. Deretter tok Hawks gradvis over initiativet i kampen, og vi var storfornøyde med 3-1 ledelse til pause. I 2.omgang slapp Sholing (som er en klubb fra Southampton) nok en gang til med et tidlig mål. Deretter kom det utligning, og kampen så ut til å ende med 3-3. Sent i overtiden fikk Hawks et frispark som ble headet i mål til stor begeistring både for de to tilreisende fra Norge og øvrige hjemmefans.

Far og sønn fant sine favoritter i Leon Maloney og Ryan Seager. Harvey Laidlaw ble kåret til banens beste, og vi synes også at han gjorde en solid kamp etter en litt vaklende start.

Om kvelden tok vi toget til Gunwharf-området i Portsmouth, hvor vi også fikk oss middag og en tur innom supporterbutikken.

Søndag var vi superklare for Portsmouth-Ipswich. Formiddagen brukte vi i Portsmouth sentrum/ Commercial road. To timer før kamp ville vi innom supporterbutikken ved stadion. Der var det mørkt, og utenfor leste vi ordet «postponed» med vantro.

Etter hvert sank det inn at det ikke ble kamp på oss likevel. Selv om det var skuffende, var det lite vi kunne gjøre med det. Vi reiste i stedet nok en gang inn til Gunwharf Quays, hvor det ble nok et besøk på supporterbutikken der, før vi utfordret hverandre i bowling og litt annet.