2019-20: Oxford-Portsmouth 1-1 (5-4 på straffer) Play off semifinale 2. kamp

Snipp, snapp snute.


Portsmouth hadde Oxford på gaffelen men rotet det til med et håpløst selvmål på overtid av 1. omgang. Etter 120 spilte minutter måtte kampen avgjøres med straffesparkkonkurranse. Her scoret hjemmelaget på alle sine 5 straffer, mens Cameron McGeehan bommet på Pompey sin fjerde. Det hjalp lite av Kenny Jackett sine gutter viste spillemessig fremgang fra den første kampen, og antagelig var det beste laget. The U’s kan ta turen til Wembley for å møte Wycombe Wanderers i opprykksfinale.

Dermed endte sesongen i et gedigent antiklimaks for bortelaget, og det blir interessant om Pompey kan riste av seg skuffelsen og ta de nødvendige grepene for å prestere bedre neste sesong. Tapet vil som forventet sette full fart i diskusjonen rundt manager Kenny Jackett. Flere av hans disposisjoner vil bli kraftig debattert, det gjelder blant annet benkingen av John Marquis og Tom Naylor, bruken av Bryn Morris og Ellis Harrison fra start og så videre. Før kampen skrev jeg at hans tabbekvote var brukt opp og at han gamblet høyt med sitt overraskende laguttak. Når vi nå sitter med fasiten i hånden er det vanskelig å se for seg at Portsmouth går inn i en ny sesong med Jackett som manager. Men først litt om kampen.

1.omgang:

Portsmouth hadde vinden i ryggen, og utsparkene fra Alex Bass landet ofte rundt motstanderens 16-meter. Dette var kanskje en medvirkende årsak til at bortelaget fikk et godt grep om banespillet og styrte kampen, i hvert fall den første halvtimen. Oxford hadde riktignok kampens første sjanse allerede etter 2 minutter da Bass måtte ut i full strekk for å stoppe skuddet fra Jamie Mackie. Etter dette tok Pompey over og fikk sin første store sjanse i det 18. minutt. Ryan Williams la inn fra høyre, og 3 blåkledde sto i kø for å score. Ellis Harrison kom på ballen, men headingen gikk utenfor. Dette var kampens første store sjanse.

Williams fortsatte å lage problemer for hjemmelaget og var kanskje Pompeys beste spiller i denne perioden. Marcus Harness var også veldig aktiv, sammen med Ronan Curtis og Cameron McGeehan. Harrison fikk sin andre store mulighet da ballen landet i beina hans etter 37 minutter. Skuddet fra kort hold var hardt og godt men Oxfords keeper Simon Eastwood reddet mesterlig. Harrison rev seg i det høye håret og tenkte nok at alle gode ting er tre. Marcus Browne kom på en sjelden visitt for hjemmelaget. Skuddet hans bød imidlertid ikke på problemer for Bass. Pompeys unge keeper benyttet seg av medvinden og sendte avgårde nok et langt utspark. Den gikk via Harrison til Harness, som viste fin ballkontroll og skapte seg rom. Skuddet hans gikk i mål til høyre for keeper Eastwood. Dermed sto det 1-0 til Portsmouth, fullt fortjent.

Scoringen satte litt mer fart i hjemmelaget, som kom mer med i kampen. De fikk et par sjanser først ved James Henry, deretter Cameron Brannaghan, men bortelaget så ut til å relativt god kontroll da Oxford fikk et hjørnespark i det siste av 3 overtidsminutter. Kommunikasjonen må ha vært fraværende for Bass og Harrison gikk i duell med hverandre og på sitt tredje forsøk fikk Harrison endelig sendt en ball i mål. Dermed fikk Pompey den verst tenkelige avslutningen på en ellers god omgang. Og Oxford fikk en tilsvarende energiinnsprøytning.

 

2.omgang:

Denne omgangen var jevnere, med relativt få store sjanser. Et kvarter ut i omgangen gjorde Kenny Jackett et dobbelbytte. John Marquis kom inn for Harrison, som hadde hatt en blytung dag på jobben. Lee Brown kom inn for Steve Seddon på venstre back. Etter kort tid på banen viste Marquis glimt av sin klasse da han headet et innlegg fra Curtis i stolpen. Harness fikk en mulighet til å bli tomålscorer, men forsøket på å curle ballen i lengste hjørne gikk over og utenfor. Oxford satte inn sin storscorer Matty Taylor, og sammen med Daniel Agyei satte han litt fart i hjemmelagets angrep. Det ble imidlertid med noen spede forsøk inntil kaptein Rob Dickie steg til værs på en corner helt på tampen av 2. omgang. Headingen hans gikk imidlertid et godt stykke utenfor mål.

 

Ekstraomgangene:

Ekstraomganger i fotball er ofte en kjedelig affære, med slitne bein og liten vilje til å ta risiko. Slik var det også i denne kampen. Lagene hadde hver sin gode mulighet. Først ut var The U’s som fikk spilt fri sin toppscorer Taylor inne i boksen. Skuddet fra skrått hold bli blokkert av Pompeys James Bolton. Mot slutten av kampen fikk Pompey corner etter at Williams nok en gang kom seg løs på sin høyreside. En innøvd variant fra Brown ble slått inn i feltet og Marquis headet utenfor mens spillere fra begge lag lå strødd i feltet. Dette var noe av det siste som skjedde, og før dommeren blåste av for full tid ble det gjort en del bytter på begge lag, primært med tanke på straffesparkkonkurransen som måtte komme.

 

Straffesparkkonkurransen:

Det ligger i sakens natur at noen blir helter og andre blir syndebukker. Alex Bass hadde en hånd på skuddet fra Matty Taylor, og var i nærheten av et par velplasserte Oxford-straffer. Han klarte imidlertid ikke å redde noen av dem. McGeehan hadde vært en av de bedre spillerne i kampen, men det hjalp lite da straffen hans var litt for dårlig plassert, og keeper Eastwood – ex Pompey – kunne juble for den avgjørende redningen på Pompeys fjerde straffe.

 

Oppsummert:

Straffekonk er bingo, og man kan ikke klandre McGeehan for hardt for straffemissen. Heller ikke Bass kan lastes, selv om det var mulig å redde minst et par av hjemmelagets straffer. Pompey burde ha avgjort kampen i ordinær tid, for dette Oxfordlaget var på ingen måte imponerende. Kenny Jacketts gutter var klart best i 1. omgang, inntil det ulykksalige selvmålet. Resten av kampen var jevnere, men Pompeyforsvaret ble aldri satt under noe massivt press. Historien gjentok seg fra den første kampen hvor Portsmouth ikke greide å holde på ledelsen særlig lenge. Det handler om kvalitet mer enn uflaks. Kenny Jackett sine disposisjoner i forkant av disse playoffkampene vil bli heftig diskutert. Det er litt urettferdig, for ingen vet hvilke spillere som fortsatt var i form etter den lange Koronapausen. Jackett har i det minste sett dem på trening. Samtidig må en trener bedømmes ut fra det laget hans leverer på banen. Etter nok en mislykket playoff er det vanskelig å se for seg at Kenny Jackett leder Portsmouth også neste sesong.

 

Portsmouth manager Kenny Jackett:

«They were two tight games where we’ve taken the lead twice, but again we’re disappointed with the goal we’ve conceded.»

“We put lots of balls into the box and most of the time our opponents came up with the answers to that.»

“There weren’t many chances across the 90 minutes and extra-time and there wasn’t a dominant side.»

“It’s incredibly frustrating, but our congratulations must go to Oxford and we wish them well at Wembley.”

Se hele intervjuet med Kenny Jackett her:

Oxford manager Karl Robinson:

Se intervjuet med en emosjonell Oxfordmanager her:

Oxford klarte å temme Ronan Curtis

 

Før det siste straffesparket
Fortvilelse