camillatur8Med sin sju måneder gamle sønn Viktor fikk Camilla Nilsen og Tom Hagen, begge to medlemmer, med seg to kamper i sesonginnspurten 2006/07.

 

Kamper: Pompey-Man Utd 2-1 og Watford-Pompey 3-2 - 2006/07-sesongen

Vi overlater ordet til Camilla:

Her skal jeg, noe forsinket ;-), fortelle litt om min første tur til England for å oppleve Pompey. Turen ble planlagt i mai 06, da samboeren min (som er United-fan), vant 2 stk Premier League-billetter i et spørreprogram på tv2-zebra (fotballquiz). Vi bestemte oss da for at vi ønsket å se Pompey-United på Fratton Park. Jeg var på det tidspunktet gravid med vårt første barn (termin i begynnelsen av september) så vi håpet at de skulle møtes på Old Trafford på høsten, for det kunne bli litt vanskelig med tur da. Lettelsen var stor da ligaprogrammet kom og det viste seg at det også ble slik. Etter hvert fant vi også ut at vi skulle ta med oss Watford-Pompey 2 dager senere.

Så på 7 måneders dagen til sønnen min (Viktor), fredag 6. april så tok vi alle 3 flyet over til England (Stanstead). Etter noe strabasiøs reise (med mye skifting av tog/t-bane/undergrund, var nemlig kun heis på noen få stasjoner, vi hadde en del bagasje og vogn...) kom vi ut på kvelden frem til Portsmouth.

camillatur1

Kampen hadde avspark 1715 engelsk tid, så vi hadde god tid på lørdagen, til å kikke litt i byen før vi dro ut til stadion, hvor vi skulle møte Chris for en omvisning. Når vi ruslet rundt byen så kom vi forbi en bokhandel, hvor det sto et skilt om at John PFC Westwood skulle signere boka si der litt senere. Vi dro tilbake senere og kjøpte bok, fikk signert den og tatt et bilde sammen med han. Det var gøy (og veldig tilfeldig da)!

Vi dro så ut til stadion for omvisningen. Under omvisningen fikk vi komme inn i gardroben til Pompey. Der var draktene til de som skulle spille, pluss til reservene, lagt frem. Jeg ble glad da jeg så drakta til Toddy der, selvom det var blant reservene. Fikk et håp om at han skulle kunne komme inn i løpet av kampen (det skulle vise seg at han ikke kom inn i den kampen og det var også siste gang han var med blant de 16 for Pompey. Men det var da noe å se drakta hans om ikke noe annet;-)

camillatur2

 Billettene vi hadde fått var dessverre blant United-fansen. Når vi gikk forbi rekken med politifolk på vei inn på tribunen, hørte vi en del kommentarer angående sønnen vår (som ble båret i bæresele av pappa), slik som «that's dedication» og «starting early»... Noen tilskuere ville også ta bilde av han...

Hell i uhell når vi først havnet i United-seksjonen, plassene var rett ved siden av Pompey-seksjonen, med bare vakter/politi og seksjondeler i mellom. Et stykke ut i kampen la vi merke til noen ledige plasser på Pompey siden. Vi spurte om det var mulig å skifte side, noe det var. Kampen i seg selv er nok dokumentert godt nok andre steder.

camillatur5

camillatur4

Utsikt bakover og fremover etter kampen

 

På søndag dro vi til London og på mandag var det kamp igjen.

camillatur7

camillatur6

Viktor på hotellrommet før avreise/Meg & Viktor på undergrunden til Watford-kampen


Siden t-banen/undegrunden ikke gikk helt frem til Waford (vi visste ikke det før vi dro), så misset vi de første 6-7 minuttene av kampen.

camillatur8

camillatur3

Endelig på plass

Vi hadde såvidt fått satt oss før Matt Taylor ga oss ledelsen og «we are going on European tour» fra Pompey-fansen. Watford utlignet på straffe og det nærmet seg pause, da det plutselig ble tid for bleieskift! Dermed gikk vi glipp av 2-1 målet til Watford, like greit...Var ikke veldig bra forhold for skifting der, men vi tok i bruk en hylle som var beregnet for mat og drikke;-)


2. omgangen ble ikke det helt store for Pompey, men fansen fikk mobbet Watford-fansen litt med «going down» og «4-1 and you still don't sing». Chris sa det godt etter kampen, at vi hadde fått opplevd den beste og den dårligste kampen for sesongen på 3 dager.

 

Vi vil til slutt takke Joakim og Chris for deres bidrag til at dette ble en uforglemmelig tur!


Med vennlig hilsen Camilla, Tom & Viktor